Vil gjøre det lettere å komme inn på lærerutdanninga

Studentorganisasjonen og tillitsvalgte mener innføringa av karakterkravet fire i matematikk er feilslått. Det har ført til at færre studenter tar lærerutdanninga. 30 prosent av plassene står tomme etter høstens opptak ved Nord Universitet i Bodø, Levanger og Nesna.

Emma Svarva Giskås

Emma Svarva Giskås er medlem for studentene i styret på Nord Universitet. Hun mener det er synd at så mange studieplasser står tomme etter høstens opptak. Krav til mattekarakter gjør at det har blitt vanskeligere å komme inn.

Foto: Nord Universitet

På lærerutdanninga har det blitt vanskeligere å komme inn etter at regjeringa fra høsten 2016 skjerpet karakterkravet fra tre til fire i matematikk.

Ved Nord Universitet står hele 116 studieplasser ledige etter høstens opptak.

Fredag ble det kjent at regjeringa innfører krav om at sykepleierstudenter må ha karakteren tre i matematikk og norsk fra 2019 for å komme inn på studiet. For dagens kull ville det betydd at hver femte student ikke kommer inn.

Vil endre karaktergrense

Studieleder ved lærerutdanninga på Nord Universitet, Arve Thorshaug, sier han er bekymret over at karakterkravet har ført til færre søkere.

Arve Thorshaug

Studieleder på lærerutdanninga på Nord Universitet i Levanger, Arve Thorshaug, sier de vil utdanne gode lærere. Han er bekymret fordi karaktergrensa i matematikk har ført til færre søkere til lærerutdanninga.

Foto: Tariq Alisubh/NRK

– Jeg kunne tenkt meg å gå tilbake til tre i matematikk. Så må vi ha et system som kvalitetssikrer de som blir uteksaminert.

Han får støtte fra Emma Svarva Giskås, som er student på lærerutdanninga og representant i styret på Nord Universitet.

– Det er veldig synd at det er så mange plasser ledige på lærerutdanninga. Det er ikke riktig å sette opp karakterkravet fra tre til fire slik dagens regjering har gjort. Dette er urettferdig og ugreit. En karakter kan ikke definere om du blir en god lærer og pedagog.

– Holder det med treer i matte for å komme inn?

Jeg tror det er en riktig veg å gå for at flere skal ha mulighet for å komme inn, sier Emma Svarva Giskås, som går på lærerutdanninga på Nord Universitet.

Lærerstudiet skal gi gode lærere

Hun sier karakterkravet engasjerer studentene.

– Det er viktig å være sterk faglig, men det er kanskje enda viktigere å ha den sosiale kompetansen og å skape gode relasjoner med andre mennesker.

Hedda Eia Vestad

Hedda Eia Vestad, leder for Pedagogstudentene er kritisk til følgene av karaktergrensa som ble innført i matematikk på lærerutdanninga i 2016.

Foto: Willy Hage / NRK

Hedda Eia Veistad er leder for Pedagogstudentene som har over 20.000 medlemmer ved de åtte lærerutdanningene. Hun sier de går hardt ut mot firerkravet i matte.

– Dette er feilslått. Gjennom det fem år lange studiet for å bli grunnskolelærer skal man bli kvalifisert som lærer. Du skal ta et stort antall eksamener, fullføre oppgaver og være i praksis.

Studentorganisasjonen var fornøyd med karakteren tre i matte.

– Mange potensielt gode lærere kan bli forhindret fra å komme inn. Vi har tatt til orde for å innføre en poenggrense på 40 poeng for å komme inn.

Vil utdanne mer kvalifiserte lærere

Tall fra samordna opptak viser at det var en nedgang i antallet søkere på grunnskolelærerutdanninga i Norge på 13,5 prosent i fjor.

– Norske elevers ferdigheter i matematikk er for svake. Det er en klar sammenheng mellom hva lærerstudentene kan når de begynner på studiet og hva de kan når de avslutter utdanningen. Det viktigste er at vi på lengre sikt vil utdanne mer kvalifiserte og faglig sterkere lærere, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da kravet ble iverksatt i fjor.

Nord Universitet, Levanger

30 prosent av plassene står ledige på lærerutdanninga på Nord Universitet etter høstens opptak, viser tall fra skolen. 116 av 290 studieplasser står ledig i Levanger, Bodø og Nesna etter opptaket. Nye karakterkrav i matematikk gjør at det har blitt vanskeligere å komme inn.

Foto: Tariq Alisubh/NRK