Hopp til innhold

Over 5000 unge mister retten til videregående skole hvert år – Tollef (28) var en av dem

Nye regler skal gjøre det enklere for alle å fullføre skolegangen.

Tollef Jørgensen

STOD UTEN VITNEMÅL: Tollef Jørgensen klarte ikke å fullføre videregående skole på den tilmålte tida.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

– Videregående funket ikke for meg der og da, og jeg hadde ikke motivasjon til å fullføre.

Mange har kjent på skoletretthet, og for 28 år gamle Tollef Jørgensen fra Harstad tok den fullstendig overhånd.

Etter å ha fullført det første året på videregående skole som 16-åring, forsøkte han seg to ganger på andreåret – uten å komme seg gjennom.

– Jeg hadde alltid et mål om å studere ved NTNU, men hvordan jeg skulle komme meg dit brydde jeg meg egentlig ikke så mye om da jeg var 16–17 år, forteller Jørgensen.

Han gikk inn i en boble hvor dataspill ble alt som betød noe.

Etter hvert skjønte han at tida var i ferd med å renne ut om han skulle få vitnemål og nå målet sitt om teknologistudier i Trondheim.

Tollef Jørgensen

STOR INTERESSE: Tollef Jørgensen har alltid vært interessert i data og teknologi. Da han var i tenårene gikk interessen på bekostning av skolegangen.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Vil tilpasse

I Norge er hovedregelen at alle unge har rett til tre års videregående opplæring – og disse må fullføres i løpet av en fem års periode.

Hvis man ikke klarer det, mister man retten til videregående opplæring.

For Jørgensens del betød dette at da han som 20-åring endelig var klar for å ta de to siste årene av videregående, hadde han ikke mulighet til å gjøre det.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det hvert år over 5000 ungdommer som befinner seg i denne situasjonen: De står uten vitnemål, og uten rett til å få fullført opplæringa.

Enkelte har, som Jørgensen, brukt for lang tid på å komme seg gjennom, mens andre simpelthen har strøket i fag.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) forklarer at man i dag ikke har noen rett til å bestå og fullføre videregående opplæring, og dette er noe regjeringen nå ønsker å gjøre noe med.

– Vi ønsker å fjerne den tidsbegrensningen som ligger der i dag, og heller si at vi har en gjennomføringsrett. At du skal få lov til å bruke den tida du trenger, sier Melby.

– Det er utopisk at alle skal greie å fullføre videregående på akkurat samme tid og med akkurat de samme fagene, så vi ønsker å øke muligheten til å tilpasse. Slik at man for eksempel kan bruke fire år i stedet for tre år, og ta litt færre fag samtidig.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby besøker Amalie Skram vgs i Bergen.

FULLFØRINGSREFORM: Før påske vil kunnskapsminister Guri Melby (V) legge fram en ny reform i Stortinget. I denne er målet at alle skal ha rett til å gjennomføre og bestå videregående opplæring.

Foto: Bergit sønstebø Svendseid / NRK

Største endringen siden '94

Denne regelendringen er en del av det regjeringen kaller for fullføringsreformen, som snart skal legges fram i Stortinget.

Ifølge dem er dette den største endringen i videregående opplæring siden reform-94.

Melby håper på et bredt politisk flertall, og godt samarbeid med fylkeskommunene, som er de som må tilrettelegge i praksis.

Hun mener det er naturlig at staten skal sørge for at unge får seg utdanning, og at de i størst mulig grad skal slippe å ta dyre privatistfag for å sikre seg vitnemål.

– Dette vil kreve økte bevilgninger til fylkeskommunen, men det er regjeringen innstilt på å gi, sier kunnskapsministeren.

Mer relevant for arbeidslivet

Fylkesdirektør for utdanning i Trøndelag, Vegard Iversen, ønsker forslaget velkomment.

Han tror at det å få unge til å fullføre skolen, vil gjøre det lettere for dem å få seg videre utdanning, og dermed gjøre dem mer relevante i arbeidslivet.

– Det trenger vi sårt i framtida, sier han.

– I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det mer fornuftig bruk av pengene, for det er rimeligere enn at unge voksne går hjemme uten arbeid.

Han påpeker at alle fylker har jobbet for dette i mange år, og selv om statistikken går i riktig retning, er det likevel ikke mange nok som fullfører videregående.

– Derfor er det viktig at de får en ny sjanse, sier Iversen.

MANGLER ARBEIDSKRAFT: Fylkesdirektør for utdanning i Trøndelag, Vegard Iversen synes det er gledelig at flere søker yrkesfag. Målet er å utdanne ungdommer til det samfunnet har bruk for.

POSITIV: Fylkesdirektør for utdanning i Trøndelag, Vegard Iversen.

Foto: Tea Eline Skarpjordet / NRK

Nådde målet

Tollef Jørgensen klarte han å gjennomføre videregående ved å søke fylkeskommunen om å få et ekstra år.

Han nådde til slutt målet om studier ved NTNU, og jobber i dag som programvarekonsulent i Capgemini – et verdensledende IT-firma.

Han er klar på at han var heldig, og påpeker at det å stå uten rett til skole er ganske kjipt for dem det gjelder.

– Man er kanskje ikke i den beste situasjonen til å begynne med, og når man i tillegg mister retten til å fullføre skolen, så blir det enda en hammer på hodet, sier han.

Derfor er han nå glad for at regjeringen foreslår en utvidet rett til videregående opplæring.

– Det er veldig kjekt å kunne tilby folk en sjanse til, og gjøre det litt friere. Det tror jeg kan bedre motivasjonen til å fullføre.

Tollef Jørgensen

FIKK NY SJANSE: Tollef Jørgensen fikk innvilget et ekstra år for å få fullført videregående skole. I dag jobber han som programvarekonsulent i Trondheim.

Foto: Jøte Toftaker / NRK