– Videregående funket ikke for meg der og da, og jeg hadde ikke motivasjon til å fullføre.
Mange har kjent på skoletretthet, og for 28 år gamle Tollef Jørgensen fra Harstad tok den fullstendig overhånd.
Etter å ha fullført det første året på videregående skole som 16-åring, forsøkte han seg to ganger på andreåret – uten å komme seg gjennom.
– Jeg hadde alltid et mål om å studere ved NTNU, men hvordan jeg skulle komme meg dit brydde jeg meg egentlig ikke så mye om da jeg var 16–17 år, forteller Jørgensen.
Han gikk inn i en boble hvor dataspill ble alt som betød noe.
Etter hvert skjønte han at tida var i ferd med å renne ut om han skulle få vitnemål og nå målet sitt om teknologistudier i Trondheim.
Vil tilpasse
I Norge er hovedregelen at alle unge har rett til tre års videregående opplæring – og disse må fullføres i løpet av en fem års periode.
Hvis man ikke klarer det, mister man retten til videregående opplæring.
For Jørgensens del betød dette at da han som 20-åring endelig var klar for å ta de to siste årene av videregående, hadde han ikke mulighet til å gjøre det.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det hvert år over 5000 ungdommer som befinner seg i denne situasjonen: De står uten vitnemål, og uten rett til å få fullført opplæringa.
Enkelte har, som Jørgensen, brukt for lang tid på å komme seg gjennom, mens andre simpelthen har strøket i fag.
Kunnskapsminister Guri Melby (V) forklarer at man i dag ikke har noen rett til å bestå og fullføre videregående opplæring, og dette er noe regjeringen nå ønsker å gjøre noe med.
– Vi ønsker å fjerne den tidsbegrensningen som ligger der i dag, og heller si at vi har en gjennomføringsrett. At du skal få lov til å bruke den tida du trenger, sier Melby.
– Det er utopisk at alle skal greie å fullføre videregående på akkurat samme tid og med akkurat de samme fagene, så vi ønsker å øke muligheten til å tilpasse. Slik at man for eksempel kan bruke fire år i stedet for tre år, og ta litt færre fag samtidig.
Største endringen siden '94
Denne regelendringen er en del av det regjeringen kaller for fullføringsreformen, som snart skal legges fram i Stortinget.
Ifølge dem er dette den største endringen i videregående opplæring siden reform-94.
Melby håper på et bredt politisk flertall, og godt samarbeid med fylkeskommunene, som er de som må tilrettelegge i praksis.
Hun mener det er naturlig at staten skal sørge for at unge får seg utdanning, og at de i størst mulig grad skal slippe å ta dyre privatistfag for å sikre seg vitnemål.
– Dette vil kreve økte bevilgninger til fylkeskommunen, men det er regjeringen innstilt på å gi, sier kunnskapsministeren.
Mer relevant for arbeidslivet
Fylkesdirektør for utdanning i Trøndelag, Vegard Iversen, ønsker forslaget velkomment.
Han tror at det å få unge til å fullføre skolen, vil gjøre det lettere for dem å få seg videre utdanning, og dermed gjøre dem mer relevante i arbeidslivet.
– Det trenger vi sårt i framtida, sier han.
– I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det mer fornuftig bruk av pengene, for det er rimeligere enn at unge voksne går hjemme uten arbeid.
Han påpeker at alle fylker har jobbet for dette i mange år, og selv om statistikken går i riktig retning, er det likevel ikke mange nok som fullfører videregående.
– Derfor er det viktig at de får en ny sjanse, sier Iversen.
Nådde målet
Tollef Jørgensen klarte han å gjennomføre videregående ved å søke fylkeskommunen om å få et ekstra år.
Han nådde til slutt målet om studier ved NTNU, og jobber i dag som programvarekonsulent i Capgemini – et verdensledende IT-firma.
Han er klar på at han var heldig, og påpeker at det å stå uten rett til skole er ganske kjipt for dem det gjelder.
– Man er kanskje ikke i den beste situasjonen til å begynne med, og når man i tillegg mister retten til å fullføre skolen, så blir det enda en hammer på hodet, sier han.
Derfor er han nå glad for at regjeringen foreslår en utvidet rett til videregående opplæring.
– Det er veldig kjekt å kunne tilby folk en sjanse til, og gjøre det litt friere. Det tror jeg kan bedre motivasjonen til å fullføre.