Ingrid slutter med hobbyen etter 15 år – lei av at høyreekstreme holdninger får stadig større plass

Nynazisme. Homofobi. Kampen for «hvit makt». Romantisering av vold.

Ingrid Galadriel Aune Falch sier at hun i løpet av de siste årene har sett stadig flere eksempler på at folk med slike holdninger får ta del i vikingmiljøet.

– Jeg kan ikke lenger stå inne for at vikingmiljøet er fritt for høyreekstreme holdninger. Det er for mye dritt som har sneket seg inn.

Guide for nynazister

34-åringen fra Trøndelag er tydelig på at majoriteten av «norske vikinger» ikke har en politisk eller ideologisk agenda.

– De fleste er først og fremst interessert i vikingtiden, sier hun, og legger til at flere prøver å stoppe utviklingen enn å bidra til den.

Det som førte henne inn i «viking reenactment», var interessen for teater og det at hun tilfeldigvis dumpet innom et vikingmarked.

– Mange kommer inn i hobbyen sånn – på en uskyldig måte. De vil lære for eksempel håndverk eller fekting, sier Aune Falch.

Hun ble leder i Trondheim Vikinglag og arrangerte aktiviteter. Hun har også jobbet med historieformidling ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Opp gjennom årene har hun stadig oftere møtt høyreekstreme, sier hun. Og det er ikke de som går foran med ropert og veiver med flagg hun frykter.

De hun synes er skumlest, er de som påvirker i det skjulte.

Ved å få en posisjon i miljøet, slik at de blant annet kan innføre regler eller avgjøre hvem som får delta og ikke.

– Jeg har selv vært guide for nynazister – uten at jeg med en gang klarte å skjønne det. Jeg har fått skryt for at jeg ser arisk ut, og har oppdaget at noen har postet bilder på nett med nazihilsener etter besøket på museet.

Egne bilder brukt i propaganda

Ifølge Aune Falch har viking reenactmentmiljøet vokst veldig de siste årene. Både hjemme og i utlandet. Hun anslår at det er vel 30 vikinglag i Norge i dag.

Det å formidle estetikken fra vikingtiden er viktig for mange av dem.

Aune Falch har vært blant dem som delte bilder av seg selv på Facebook og egen blogg.

Men bildene av blondinen, iført tidsriktig antrekk ute i norsk natur, har også havnet i helt andre fora.

Aune Falch sier hun flere ganger har funnet bildene sine knyttet til slagord som «Europe for whites» og «immigrants go home».

Nå tar hun selvkritikk for at hun matet dem med denne estetikken.

– Jeg visste at bildene kunne bli brukt av folk som tolker dem helt annerledes. Men jeg fortsatte å dele bildene, fordi jeg syntes de var fine.

Forsker sier flere opplever et kupp

– Det er en del som deler frustrasjonen hennes, sier Jane Skjoldli, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Ifølge henne har interessen for vikinger og norrøn religion eksplodert globalt de siste årene.

– Det er steile fronter mellom vikingtidsinteresserte med høyreekstreme sympatier på den ene siden, og vikingtidsinteresserte med alle mulige andre politiske overbevisninger på den andre. Vi ser at en del som driver med dette, opplever det som nå skjer som et kupp. At noen forsøker, mer eller mindre organisert, å ta over arenaer med vikingtematikk som inntil nylig har vært åpne og inkluderende.

For tiden jobber Skjoldli og kolleger med prosjektet «Back to blood», om hvordan vikingtid og norrøn fortid blir brukt i ulike sammenhenger i dag.

Doktorgradsstipendiat Anna Økstra sier at viking reenactment ikke handler om religion eller politikk.

– Men det har absolutt lurt seg inn høyreekstreme holdninger. Når det lurer seg inn holdninger de fleste ikke står for, synes folk det er ødeleggende for miljøet.

Det at høyreekstreme trekker nettopp dit, er kanskje ikke helt tilfeldig. Økstra nevner blant annet misbruket av vikingsymboler av nazister under andre verdenskrig.

– Og så blir vikingtiden ofte fremstilt maskulint, tøft og voldelig på TV, i bøker og i spill. For noen med ekstreme holdninger, kan fremstillingen virke inspirerende.

Ingrid Galadriel Aune Falch mener mange frivillige i vikingmiljøet prøver å ta ansvar mot høyreekstremisme.

– Jeg vet at noen er strenge med screening og vakthold i forbindelse med arrangementer, og kaster ut folk som ikke bør være der.

Men hun savner en større diskusjon om hvordan formidling av norsk kultur bør drives fremover. Og et tettere samarbeid mellom frivillige og institusjoner.

– Vi må innse at kulturarv og historie er blitt politisk. De fleste mangler kompetanse på dette, sier hun.

Støtte etter blogginnlegg

Aune Falch har skrevet et blogginnlegg hvor hun begrunner hvorfor hun nå tar aktivt avstand.

En drøy uke etter publisering er det lest av over 6000 unike lesere fra over 70 land.

– Jeg har fått mye støtte. Mange kjenner seg igjen.

Valget hennes ble ikke vanskeligere etter 6. januar. Noen av dem som stormet kongressen, var kledd i noe som kunne minne om vikingkostymer. Slik fremtoning og oppførsel har ingenting med vikingtiden å gjøre, mener hun.

– Men jeg blir putta i samme kategori som ekstremister. Det orker jeg ikke lenger.

Aune Falchs bror jobber i NRK. Han har ikke bidratt til denne artikkelen.