Med ny teknologi skal de bruke halvparten så mye energi per plante

Gartneribransjen krever mye lys og varme, og en av de største utgiftene er strøm. Nå har en av landets største produsenter av urter og salat tenkt nytt. Målet er å halvere strømforbruket.

Karl Martin Viken ved Viken Østre Gartneri

SPARER STRØM: Karl Martin Viken ved Viken Gartneri på Frosta vil spare mye strøm i vinter. Han har nettopp investert i ei stor varmepumpe som skal bidra til å få ned strømforbruket.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Hos Viken Gartneri er det urter og salat så langt øyet kan se.

Det som dyrkes her, havner snart i butikker fra Molde i sør til Finnmark i nord.

Produsenten på Frosta i Trøndelag bestemte seg for å dyrke i høyden mens plantene er små, og deretter i mer tradisjonelle veksthus. Så investerte de i en gedigen varmepumpe.

– Det var en veldig dyr investering, men det gjør at vi får utnyttet så mye varme som over hodet mulig, sier daglig leder Karl Martin Viken ved Viken Østre Gartneri.

Foreløpig er det bare én annen produsent i Norge som har gått for en lignende løsning. På Frosta tror de flere kommer etter.

– Det jeg får til i dag sparer produksjonen for cirka 22 prosent energiforbruk. Vi har noen videre løsninger for å få utnyttet det enda bedre, så målsetninga er at vi skal klare å redusere energiforbruket med nærmere 50 prosent, sier Viken.

Krever mye energi

– Dette er basilikum og koriander. Disse to alene står for over 70 prosent av urtesalget, forteller Viken og peker mot urteplantene.

Det kreves mye energi for å produsere i drivhus. Ute er det noen få grader. Det vanlige i Norge er enten tradisjonelle drivhus som på Frosta, eller vertikalhus der man dyrker i etasjer.

– Her inne har vi fire dyrkningsreoler. Alt av lys som plantene får, får de fra disse led-armaturene. Det er veldig effektive lamper, men det krever også veldig mye energi. Det blir veldig varmt her inne hvis vi ikke kjøler det ned, så det krever også en del energi for å kjøle det ned.

Storheia, Fosen vind, Åfjord

STÅR STILLE: Når det er kaldt vær blåser det lite. Dermed stopper vindkraftanleggene opp, og strømproduksjonen blir lavere.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Ny årsrekord lørdag

Lørdag ble det satt ny årsrekord for strømprisen i Norge, og dyrest var det i Midt- og Nord-Norge. Her var døgnprisen 1,70 kroner kilowattimen lørdag. Strømansvarlig i Nord-Trøndelag E-verk, Kristin Wormdal, har denne forklaringen på de høye og varierende strømprisene.

– De siste dagene har Midt- og Nord-Norge hatt de samme prisene som resten av landet, mens vi inntil nylig hadde priser nede i 20 øre per kilowattime. Vi har hatt mye regn i Midt-Norge og vannmagasinene er fulle. Produksjonen går for fullt. Men når det blir kaldt vær er ikke det nok. Forbruket blir større enn produksjonen, sier Wormdal til NRK.

Dermed må det kjøpes inn strøm fra andre steder. For med elektrifiseringen av samfunnet er vi blitt mer avhengig av både vindkraft og solenergi.

Når det er kaldt blåser det lite, og vindkraftanleggene produserer derfor ikke strøm.

– Vi vil derfor få mer varierende strømpriser i tida framover. Det er prisen vi må betale for elektrifiseringen av samfunnet. Så den neste uka blir det kaldt og prisene dermed høyere. Mens fra neste helg blir det mildere igjen. Noe som vil føre til mindre forbruk og lavere priser, forklarer Wormdal.

Ut fra kalkylene ser det ut til at vi går mot en normal vinter, og med strømpriser på rundt 50 øre for hver kilowattime i Midt-Norge.

Ny rekord mandag

Men mandag vil snittprisen i spotmarkedet i Midt-Norge vvære på rekordhøye 2,25 kroner per kWh. Aller dyrest vil det bli mellom 16 og 17, når alle kommer hjem fra skole og jobb, og skal lage middag. Da er kilowattprisen nær 3,70 kroner i Midt-Norge. På Østlandet er det enda dyrere, her vil da strømmen koste nær 4,20 kroner per kWh.

Jeg skjønner godt at folk nærmest kan ramle litt av stolen av disse prisene. Så høye priser har vi ikke sett før, hverken her eller der. Trøsten får være at prisen synker kraftig utover kvelden igjen her i landsdelen. Mellom 21 og 22 er prisen nede på 76 øre per kwH. I Oslo og på Østlandet må de samtidig betale over to kroner per kWh, sier kommunikasjonsansvarlig Stig Tore Laugen i selskapet TrønderEnergi til NRK.

Årsaken er en kombinasjonen av kulda, lite vind og lite vindkraftproduksjon, og vassdrag som fryser til og gir mindre tilsig til vannmagasinene. Dette har bidratt til å sende prisene til værs i Midt-Norge de siste dagene.

Vi tror ikke de pristoppene vi ser i Midt-Norge akkurat nå vil vedvare. Ifølge våre prognoser vil strømprisene holde seg på et lavt og moderat nivå i Midt-Norge både på kort og litt lengre sikt. Men det er en del usikkerhetsfaktorer, vi er blant annet også prisgitt kostnadene på gass, kull og CO2 på kontinentet. Mye tyder på at vi må venne oss til en situasjon der kraftprisene svinger mer enn de tradisjonelt har gjor, opplyser Laugen.

Dyrt også i Nord-Norge

Også i Nord-Norge har strømprisen aldri vært høyere enn nå.

Johnny Greger Horsdal er forvaltningssjef i SKS Handel, og beskriver situasjonen slik:

– Vi har aldri opplevd slike strømpriser i Nord-Norge. Det er en ekstremt ekstrem situasjon. Det er veldig kaldt og veldig lite vind. I tillegg er det islegging i Nord-Sverige. Da stopper vannkrafta der opp. Kombinert med lite vann i Sør-Norge, blir det ekstremt høye priser, forteller han til NRK.

Endringene i Nord-Sverige drar altså opp fastprisen både i Nord-Norge og Midt-Norge. Prisene i disse områdene følger hverandre tett.