Stor kunstpris til Vibeke Tandberg

– Resirkulering av eksisterende objekter fra mitt liv, og i særdeleshet fra mitt studio, er utgangspunket for alt jeg gjør nå. Og denne gang kom ordet - tittelen på verket - først.

Det sier Vibeke Tandberg, som er både stolt og glad over å ha vunnet Lorck Schive Kunstpris. Prisen på 500.000 kroner er den største i Norge, og blant de største i Europa.

– Det var hyggelig å få den telefonen. En utdelt positiv opplevelse.

Installasjonen Candypool består av et demontert biljardbord, 119 avstøpte kjøleskap- og frysedører i gips og åtte veggfriser med avstøpning av biljardkuler i ulike formasjoner.

Lorck Schive Kunstpris er et samarbeid mellom Christian Lorck Schive og hustrus legat og Trondheim Kunstmuseum. Fire kunstnere var nominert, og de har alle mottatt 150.000 kroner til produksjon av verk til utstillingen. Vinneren kåres av en egen fagjury.

– Jeg kjenner godt til de tre andre kunstnerne, og har stor respekt for det de gjør. Jeg er stolt av å ha vunnet over dem, sier Tandberg.

Tar kunstnere på alvor

Hennes iderikdom og måten hun utfordrer publikum på er noe av grunnen til at hun ble tildelt prisen. Fagjuryen skriver i sin begrunnelse at Vibeke Tandberg har «evne til å konsekvent være selvreflekterende og kritisk til sin praksis som er i stadig forvandling».

– Det beste med denne prisen er at den er rent kunstnerstyrt, helt uten kommersielle aktører. Prisen deles ut uten føringer og uten kulturpolitisk innblanding. Den tar kunst og kunstnere alvorlig på deres egne premisser, sier Tandberg.

Hun måtte velge rom for sin installasjon, og valgte rommet med relieffet Helvete av Gustav Vigeland.

– Det var ett av to rom som var aktuelle for meg, og Vigelands gipsfrise ble førende for materialvalget, sier Tandberg som aldri har jobbet med gips før.

– Tittelen Candypool er en blanding av hvitevaremerket på kjøleskapet og det engelske ordet for biljard, og arbeidet ble deretter til i et slags forsøk på å få rebusen til å gå opp i samspill med «Helvete» av Vigeland.

Skape debatt

Prisen deles ut annet hvert år, og formålet er å skape debatt og interesse rundt samtidskunsten ved å hedre fremragende kunstnere.

Trondheim kunstmuseum er stolt over at museet har fått en så viktig rolle i tildelingen av Lorck Schive Kunstpris..

– Det er en fantastisk mulighet for oss, og en ære for museet at vi har en slik prisutstilling. Dette er jo en nasjonal pris, som også har som mål å promotere norsk kunst internasjonalt, sier museumsdirektør Johan Börjesson.

– Vi er med i nomineringsprosessen, men det er også mange andre som har like stor innflytelse som oss. Så hit kommer kunstnere på høyt nivå, og produserer verk for våre rom som vi ikke har valgt selv. Det gir en spennende dynamikk, sier Börjesson.

Verdige kandidater

– Hva synes du om de fire finalistene?

– Alle er verdige kandidater, så hver og en av dem kunne ha vunnet prisen.

De tre andre nominerte er Knut Henrik Henriksen, Lars Laumann og Mattias Härenstam. Materialene de jobber med spenner over et bredt register - stein, tre, tekst, foto, film og lyd.

– Knut Henrik Henriksens verk er en hyllest til Erling Viksjø, arkitekten bak blant annet Y-blokka i regjeringskvartalet. Det forteller kurator Randi Thommessen, som tar oss fra rom til rom i museets andre etasje der finalistene nå har sine verk utstilt.

– Lars Laumann har tatt utgangspunkt i en utstilling i Erkebispegården i 1989, om sur nedbør. Han har fått låne materialer fra den utstillingen og kombinert det med egne tekstiler som henger på veggene rundt.

I den store overlyssalen henger et enslig bjørketre fra et tau i taket som dras sakte langs en skinne.

– Treet trekkes rundt i rommet, og for Mattias Härenstam er også lyden viktig, sier Thommesen. Treet når i gulvet, og vi kan høre bladene og greinene som knitrer mot marmorflisene.

– Også hender det at treet henger seg litt fast, og det lager tegninger på veggene. Særlig på hjørnene, sier kuratoren og peker på de mørke stripene på veggen etter bjørka. Vi kan også se spor etter en sirkel i gulvet.

– Vi kan sikkert bone det bort.

Prisutdelingen skjer lørdag, og Vibeke Tandberg er spent på begrunnelsen fra juryen.

– Det blir spennende å høre hva fagjuryen sier.

– Hva skal du bruke pengene til?

– De er vel allerede brukt opp, sier Tandberg.

– Jeg har alltid levd på et slags optimistisk forskudd. Det kan være risikofylt, og disse pengene kommer godt med for å si det sånn.

Gjenbruker kunst

Som en konsekvens av finanskrisen i 2008 har Vibeke Tandberg forsøkt å holde lave produksjonskostnader, noe som har ført til at flere av hennes tidligere verk er destruert og gjenbrukt.

– Resirkulering er et viktig mantra for vår konsumkultur, jeg har gjort det til arbeidsetikken min. I det perspektivet kan ikke jeg lage ny dyr kunst, men heller se hva slags ressurser jeg har og gjenbruke det.

– Håper du noen kjøper installasjonen Candycool?

– Salg er aldri et mål i seg selv. Om det var sånn da hadde jeg laget noe mer lett håndterlig. Kunst representerer en måte å tenke på, og som inviterer til refleksjoner.

– Så denne kan også bli resirkulert?

– Ja, jeg er alltid glad for å få ting til bake til lageret mitt, eventuelt knuse det og gjøre det tilbake til støv.