Egentlig burde vi ha dårlig samvittighet.
Vi bytter ut mobiltelefonen lenge før de slutter å virke. Komfyrer med keramisk koketopp må vike plassen for induksjontopper. Flatskjermene skal nå bli buet. Fargeprinterne våre slutter å virke fordi produsenten har lagt inn en stoppkode. CD-spillerne kaster vi ut sammen med platesamlingene våre. Gi oss stream. Og hvem bruker kassettspillere lenger? Snart går våre 25 millioner FM-radioer samme veien som de oljefylte varmeovnene: På historiens skraphaug.
Samles inn
Det vil si; elektriske produkter havner ikke lenger på skraphaugen, men blir samlet inn og demontert for å spare klima og miljø.
Bruk- og kastsamfunnet har nemlig en oppside. I Norge klarte vi i 2013 å samle inn 146.000 tonn EE-avfall, ifølge tall fra EE-registeret. EE-avfall omfatter alle produkter som en gang i tiden har trengt enten en stikkontakt eller et batteri for å virke.
Best i Europa
I Norge klarer vi å samle inn nesten 80 prosent av alle EE-produktene vi omgir oss med, ifølge Utenriksdepartementet. Resten av Europa klarte så vidt å bli enige om en gradvis opptrapping til 65 prosent i 2019. I dag klarer de ikke å samle inn mer enn en tredel av de 10 millioner tonn EE-avfall de skaper der hvert år, ifølge tall fra Eurostat.
Samvittigheten vår trenger altså ikke være like helsvart som ute i Europa.
Samvittigheten vår kan bli enda renere når vi ser på hvor mye av det som samles inn som faktis gjenvinnes. Hele 96 prosent av alt EE-avfall blir gjenvunnet, enten som energi (12 prosent) eller som metaller og plast som kan brukes om igjen (82 prosent), ifølge EE-registeret.
Miljøgevinstene er enorme. 6o prosent av alt EE-avfall som samles inn er jern. Det krever fire ganger så mye energi å utvinne jern fra jernmalm som det trengs for å smelte om returjern fra EE-avfall.
2 millioner tonn spart CO2 per kjøleskap
Slike tall slår direkte ut på været. Tall fra gjenvinningsselskapet Stena Recycling viser at gjenvinning av ett enkelt kjøleskap reduserer CO2-utslippene med over to tonn karbondioksid.
Da regner Stena både med miljøbelastningen ved å fremstille et nytt kjøleskap av nyutvunnet jernmalm og drivhuseffekten av å slippe løs kjølegassen som gjør at kjøleskapet holder maten kald.
Sjokkerende aluminiumregnskap
For aluminium kan du bytte ut jernets fireganger med 20-gangern. Energimengden ved å gjenvinne aluminium er nemlig bare fem prosent av det som trengs for å utvinne aluminium fra gruvedrift.
Den enorme energibesparelsen for aluminium gjør at om lag en fjerdedel av aluminiumet i ditt nyinnkjøpte vaffeljern kommer fra gjenvunnet EE-søppel. Det samme gjelder aluminiumet i støtdemperne på din nye bil, eller den grønnmalte aluminiumsbenken i hagen.
Kjenner du samvittigheten din skinne litt nå?
Figur som viser antall kilo innsamlet elektrisk og elektronisk avfall per innbygger i Europa i 2012.
Konkurranseutsatt innsamling og gjenvinning
De gode returresultatene for EE-produkter skyldes at vi importerer alt vi kjøper av smarttelefoner, flatskjermer, lesebrett og kjøleskap, komfyrer og de fleste andre EE-varer. Dermed hadde vi ingen lobbyister som lusket i gangene da Stortinget vedtok den norske returmodellen i 1993.
Løsningen ble etter hvert en ordning hvor alle som importerer eller selger EE-produkter må bli medlem hos et godkjent returselskap. Som medlem må de betale for å levere fra seg de kasserte EE-produktene. Til gjengjeld må vi som forbrukere betale miljøgebyr når vi kjøper nye EE-produkter.
I dag er det fem selskaper som konkurrerer om å samle inn EE-avfall. Elretur, RENAS, Elsirk, ERP Recycling og Eurovironment. Konkurransen fører til at miljøgebyrene ikke fastsettes av myndighetene, men i priskonkurransen mellom returselskapene.
Av de fem er RENAS størst, med 61.600 tonn EE-avfall samlet inn i 2014.
– Vi er en ideell organisasjon som har som eneste formål å samle inn miljøgiftene før de sprer seg til naturen, sier administrerende direktør Bjørn Arild Thon i RENAS.
Ikke-spredning av miljøgifter
Han peker på at praktisk talt alle produkter som trenger strøm for å virke inneholder miljøgifter.
– Ta for eksempel elektriske kabler. Alle kabler har isolasjon av plast. Denne plasten kan inneholde bly og bromerte flammehemmere, sier Thon.
Bly er et giftig metall som kan gi alvorlige nerve- og hjerneskader og er en mulig årsak til schizofreni. Bly tas lettere opp av barn enn av voksne. Bly akkumuleres i beinbygningen, og har svært lang utskillelsestid.
Bromider er organiske forbindelser som ikke brytes ned, og som tas opp i cellene. Etter hvert som konsentrasjonen stiger kan virkningen være hormonforstyrrende, skadelige på reproduksjonsevnen, på foster og på nervesystemet.
Andre giftstoffer som finnes i EE-produkter er tungmetaller som kvikksølv og kadmium, og organiske forbindelser som det kreftfremkallende stoffet PCB. Noen produkter er til og med radioaktive.
– Når vi samler inn ioniske røykvarslere blir de deponert i fjelldeponier på grunn av radioaktiviteten, sier Bjørn Arild Thon i RENAS.
Returordningen nytter
Thon trøster seg med at det nytter å samle inn EE-produkter. Han viser til målinger som viser at konsentrasjonen av PCB i isbjørn har gått ned mellom 50-60 prosent fra 1998 – 2008. Forskere har også sett at konsentrasjonen av en rekke miljøgifter hos menn i Tromsø har gått ned.
– Dette er inspirerende tall og viser at det vi gjør nytter og har en effekt. Vi blir stadig bedre, men må fortsette vår innsats for å hindre at giftstoffene når vår flotte natur, sier Bjørn Arild Thon i RENAS.
Dette må da være noe å få en skinnende ren samvittighet av? Vel. Ikke helt.
Glemmer småelektrisk
For selv om vi er på topp i EE-gjenvinning i Europa, så gjenstår en fjerdepart av EE-produktene vi ikke kan gjøre rede for. De færreste vil i dag dumpe en fryseboks i nærmeste bekkedal. Det strider mot all folkeskikk. Men ikke alle får den samme ryggmarksrefleksen på badet. For nå er jo til og med barberhøvlene elektriske.
– Når det kommer til småelektriske produkter som leker og personlig hygiene-artikler har vi lett for å glemme at også disse produktene har giftstoffer i seg. Det sier Marianne Holen, daglig leder i stiftelsen Loop, som arbeider for å spre budskapet om all form for kildesortering.
Fortsatt sier hver åttende av oss at de kaster elektriske leker og småelektronikk i restavfallet. Det viser en undersøkelse OMD research/YouGov gjennomførte for Loop I januar i år.
- 12 % sier de kaster elektriske leker i restavfallet
- 13 % svarer at de kaster småelektronikk i restavfallet
- 18 % sier at de kaster kabler og ledninger i restavfallet.
– Heldigvis er de aller fleste av oss flinke til å kildesortere, sier Marianne Holen. Men vi kan fortsatt bli bedre også her i supergjenvinningslandet Norge.
Gull i skrotet
Enkelte EE-produkter inneholder ikke bare gift og elendighet. Noen produkter inneholder edle metaller.
– Datamaskiner utgjør en betydelig verdi. På enkelte kretskort i datamaskiner og mobiltelefoner finnes det gull, titan, sølv, vanadium og andre sjeldne jordartsmetaller, sier Bjørn Atle Thon i RENAS.
Det å utvinne edle metaller fra vårt elektroniske søppel har fått sin egen betegnelse; urban mining.
Urban miing var tema under OL i Vancouver. OL-medaljene her inneholdt metall fra gjenvunnet elektronisk avfall. EE-avfall slår faktisk ordinær gruvedrift, om det ikke hadde vært for at de også inneholder giftstoffer.
– I en gjennomsnittlig elektronikkavfallshaug vil konsentrasjonen være 10 til 15 ganger høyere enn i en typisk gullgruve, sier Bjørn Arild Thon.