Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er den største helseundersøkelsen i Norden. De siste 30 årene har den blitt gjennomført tre ganger, og gir en god innsikt i nordmenns helse.
Over 50 000 mennesker deltok i den siste runden som ble avsluttet i 2008.
Folk flest er tykke
Undersøkelsen viser at nordmenn er for tykke. Gjennomsnittlig BMI har økt med rundt to poeng for både kvinner og menn. Den første HUNT-undersøkelsen i 1980 viste også at vi var overvektige.
Overvekt er normalen
BMI er et omdiskutert målesystem, ettersom det ikke tar høyde for verken muskelmasse eller tyngde på skjelettet.
– Det er målesystemet Verdens Helseorganisasjon (WHO) bruker for å se om folk er normalvektige. Det er ikke et perfekt system, fordi de med høy muskelmasse får høy BMI, selv om de ikke er for tykke. Men vi har ikke funnet noe bedre alternativ, sier Steinar Krokstad, daglig leder for HUNT til NRK.no.
Når normalen blir det som man nå kaller overvektig, kan man diskutere om man må justere målene for hva som skal kalles normal, mener Krokstad.
– Å være normalvektig eller litt overvektig, er forbundet med de som har best helse. Grensen kunne nok derfor blitt flyttet opp, men hvilket signal gir det? Desto flere som blir overvektige, desto flere får fedme, forteller Krokstad.
Nordmenn er late
Overvektsproblemet har trolig sammenheng med den stillesittende livsstilen mange nordmenn har i dag.
Rapporten slår fast at maskiner har tatt over mye fysisk arbeid, vi kjører mer og beveger oss mindre i hverdagen.
– Vi tilrettelegger samfunnet så det skal bli mest mulig enkelt og lettvint for oss. Vi kjører over alt, handler på internett, og bærer aldri matvarene hjem. Når det kommer nye ordninger ønsker vi de velkommen så vi slipper å røre oss, sier Krokstad.
Trening erstatter ikke aktiviteter
Det å være i fysisk aktivitet gjennom en lengre periode forbrenner mer energi enn hva en time intensiv trening vil gjøre - for eksempel på et treningssenter.
– Selv om vi trener mer, er det ikke nødvendigvis det som må til for å snu overvekten blant nordmenn, forteller Krokstad.
Steinar Krokstad forteller om nordmenns uvaner.
Foto: NTNU– Vi prøver å skille mellom hverdagsaktivitet og trening, fordi vi ser at selv om folk trimmer mer så stiger vekten likevel. I bunn og grunn er det snakk om hvor mange kalorier som går inn og ut. Økt trening erstatter ikke hverdagsaktiviteter, sier han.
Lavere puls og bedre blodtrykk
– Det er likevel viktig å understreke at trening er bra for oss, sier Krokstad.
Resultatene i rapporten tyder nemlig på at folk har bedre kondisjon og pulsfrekvens enn tidligere, og blodtrykket har gått ned.
Det er på grunn av at folk trener mer intensivt enn det de gjorde før, ifølge rapporten.
– Er det snakk om å gå ned i vekt, må man bruke opp kaloriene og være i aktivitet gjennom hele dagen. Når det gjelder å forebygge hjerte- og karsykdommer hjelper intensiv trening fordi man får bedre kondisjon, sier Krokstad.
Halvparten sliter psykisk
Halvparten av alle nordmenn har, eller har hatt psykiske problemer. På toppen av lista troner alkoholproblemer, angst og depresjon.
Mange utvikler en avhengighet til alkohol, og Krokstad tror det vil bli verre de neste årene.
– Alkoholkonsumet har økt veldig blant voksne i etterkrigstiden, og den øker fortsatt. Vi vet at økt forbruk skaper mer problemer for folk. Det er en nær sammenheng mellom konsum og andelen som får problemer med alkohol, forteller Krokstad.
Tar to kulturer og gjør det til én
I Sør-Europa er det vanlig å ta seg et glass vin om dagen, men i Norge har trenden vært at man dropper alkohol i hverdagen, slik at man kan drikke store mengder i festlige lag.
Nå adopterer nordmennene den søreuropeiske drikkekulturen, og beholder samtidig sin egen.
– Vi har adoptert en ny kultur. En stor del av befolkningen bør tenke igjennom hvor mange anledninger det er alkohol i bildet, avslutter Krokstad.
