NRK Meny
Normal

Sidestiller sodd med champagne

«Festsodd fra Trøndelag» blir fra og med i dag en beskytta betegnelse på linje med champagne og roquefort.

Festsodd fra Trøndelag

Festsodd fra Trøndelag servert på tradisjonelt vis.

Foto: Matmerk

Inderøysodd

Festsoddet fra Trøndelag blir nå beskyttet betegnelse.

Foto: Matmerk
Nina Sundqvist

Nina Sundqvist, adm.dir. i Matmerk.

Foto: Matmerk

Festsoddet skal kokes etter gamle tradisjoner fra bygdene på Innherred.

Det er per i dag kun tre produsenter som lager dette festsoddet, nemlig Inderøy Slakteri, Dullum Slakteri og Thoresen Slakterforretning.

– Inspirerer til videre drift

Daglig leder hos Inderøy slakteri, Håvard Gausen, er glad for at soddet nå får denne betegnelsen fra Matmerk:

– Vi er veldig stolte av utmerkelsen, det er et av de høyeste kvalitetsbevis vi kan få. Det inspirerer til videre drift, sier Gausen.

Han tror dette gjør valget enklere for forbrukerne.

– De kan se merket som betyr at her har de den rotekte og kvalitetsstempla varen, sier han.

Stor sodd-debatt om kylling i soddet

I fjor høst kom det fram at noen produsenter brukte kylling i sodd, dette førte til en stor debatt.

I etterkant av dette søkte de tre produsentene om å få beskytta merkevaren sin.

– Det er ikke lov å tulle med den rotekte trønderske matkulturen som sodd er en viktig del av. Mat med identitet og en håndverksmessig framstilling er en trend i dag, det tror jeg bare vil forsterke seg framover. Vår store styrke er at vi tar vare på grunnverdiene i alle ledd og er tro mot den historiske oppskriften vi bruker. Å få tildelt Beskyttet betegnelse er en kjempestor motivasjonsfaktor for framtiden, sier Håvard Gausen.

Juridisk vern

At Festsodd fra Trøndelag blir en Beskyttet betegnelse (BB) innebærer et juridisk vern mot kopiering. Champagne og Roquefort har et tilsvarende vern. Det er stiftelsen Matmerk som står bak tildelingen.

– BB innebærer en anerkjennelse av norske råvarer, lange og mangfoldige tradisjoner og gode smaksopplevelser. Grundige vurderinger ligger til grunn, sier administrerende direktør i Matmerk, Nina Sundqvist.

Karakteristisk smak

Festsodd fra Trøndelag er betegnelsen på sodd som produseres i henhold til gammel tradisjon fra bygdene i Innherred.

Det består av soddboller av fårekjøtt og storfekjøtt i terninger, soddfett og kjøttkraft.

Retten serveres med gulrot og potet, festflatbrødet skjenning og øl eller ingefærøl til.

Begrepet sodd er norrønt og har trolig samme opphav som «syde».

Man finner begreper sodd brukt så tidlig som i Soga om Håkon den gode, hvor bøndene tvang kongen til å ete sodd av hestekjøtt i et blotegilde på Lade ved Trondheim.

Bygdekokkene holdt tradisjonen ved like

Tradisjonelt ble det bare brukt fårekjøtt i soddet. Det var praktisk å slakte en sau når det skulle holdes gjestebud, spesielt når planleggingstida var kort, for eksempel ved begravelser.

For å få et magrere produkt begynte man på slutten av 1930-åra også å bruke storfekjøtt.

Sodd var ikke en matrett som «alle» lagde. Fra gammelt av og helt opp mot 1970-tallet var det bygdekokkene som holdt ved like kunnskapen om tillaging av tradisjonell sodd.

Denne kunnskapen ble etter hvert overført til kjøttbedriftene i Trøndelag.

I dag kan trønderne telle hele fem «beskyttede betegnelser».

Fra før av har også Skjenning, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, Badsturøkt kjøtt på Namdalsk vis og Fjellmandel fra Oppdal fått hedersbetegnelsen.

Sodd

Sodd serveres ofte i store selskap som dåp, bryllup og begravelse, særlig i de indre bygdene i Trøndelag.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25