De fire var på siste dagen av reinflytting da uventet og kraftig uvær slo til.
Anne-Kathrin Danielsen, sønnen Isak Danielsen (27) og to andre menn ble derfor sittende værfast på Imsdalsfjellet i Snåsa i Trøndelag over 15 timer. På grunn av uværet måtte redningsmannskapet avbryte letingen natt til onsdag.
Først rundt klokken 11.00 klarte et redningshelikopter fra Ørlandet å finne de fire personene.
– Da skrek jeg, jeg ble så glad. Når du har blitt så nedkjølt og har sånne smerter, da ble det litt tøft på slutten i hvert fall, forteller Anne-Kathrin fra senga på sykehuset i Levanger.
Kramper i hele kroppen
De fire værfaste reinflytterne var godt kledd, men på grunn av en muskelsykdom ble det vanskelig for Anne-Kathrin å regulere varmen. Derfor ble hun mer nedkjølt enn de andre.
– Jeg hadde forferdelige smerter i armen og fikk kramper i hele kroppen til slutt. Jeg fikk et veldig kraftig utslag av sykdommen. Jeg klarte ikke å gå, så jeg måtte bæres inn i redningshelikopteret. Jeg klarte ikke løfte føtter eller armer eller noen ting, sier hun.
– Jeg har aldri vært så glad for å se et helikopter før, forteller Isak.
MOR OG SØNN INNLAGT: Anne-Kathrin trenger å opereres i skulderen, men må mest sannsynlig vente til tidligst fredag før de kan operere. Isak får kanskje reise hjem fra sykehuset torsdag. De to andre i gruppen hadde ikke behov for medisinsk hjelp eller oppfølging, opplyser sykehuset i Levanger.
Foto: Bent Lindsetmo / NRKBrakk skulderen
Gruppen på fire kjørte tre snøskutere under flyttingen av reinen. Den ene skuteren kjørte over en skrent – noe som førte til at Anne-Kathrin fikk et brudd i skulderen og Isak fikk en kraftig forstuing i den ene foten.
– Det så ut som det var flatt fremover. Da Isak så den ene skien i løse lufta var det for sent å snu. Vi kjørte utfor et stup på fire-fem meter. Jeg satt på kjelken med tre hunder, og Isak foran på skuteren, sier Anne-Kathrin.
Forgasseren på en av de andre skuterne frøs på grunn av uværet. Dermed hadde de fire kun én fungerende skuter igjen.
VANSKELIGE FORHOLD: – Det var ekstremt. På det verste så du ingenting, forteller Arild Aasvold i Røde Kors. Han var ute og lette til i 06-tiden på morgenen før de måtte avbryte på grunn av været.
Foto: ForsvaretFikk ly under presenning
Med seg hadde de en GPS, men batteriet tok slutt mens de prøvde å kjøre ned fra Imsdalsfjellet. Med kun fem meters sikt, glatt føre, fokksnø og vind opp mot orkan styrke, innså de at de trengte hjelp for å komme seg ned.
– Vi visste ikke helt hvor vi var, vi trodde vi var en helt annen plass. Vi ringte politiet i 19–20 tiden, sier Anne-Kathrin.
Under sleden med presenning ble gruppen sittende, sammen med tre hunder, i 15 timer før de ble funnet. De holdt jevn kontakt med politiet frem til de gikk tom for strøm på telefonen et par timer før de ble funnet.
– Vi hørte at det blåste, men vi trodde ikke det var opp mot orkan. Det var ikke meldt sånt vær. De som var ute sa at det var som å få nåler i ansiktet. Det var uhorvelig å være ute, sier hun.
GODT MOT: Anne-Kathrin forteller at gruppen på fire gikk godt sammen. – Vi diskuterte hvordan vi skulle gjøre ting. Vi hadde fine samtaler. Ikke noe krangling eller noen ting.
Foto: Bent Lindsetmo / NRKEkstreme forhold
Arild Aasvold, frivillig i Røde Kors Snåsa, deltok i redningsaksjonen. Han forteller om ekstreme værforhold.
– Det var såpass vind at ting blåste av. Vindskjermer av skutere. Du måtte holde godt på vottene dine om du ble nødt til å ta de av.
På grunn av forholdene og egen sikkerhet ble mannskapet nødt til å avbryte letingen midt på natten.
– Det var nesten ikke forsvarlig. Da var det mer lønnsomt å kjøre tilbake og starte opp på nytt. Jeg har ikke opplevd slikt vær før.
Det var Forsvarets redningshelikopter som til slutt klarte å finne reinflytterne.
– De hadde problemer med å finne oss. De fant oss på grunn av at vi hadde med oss en sikringsradio, sier Isak.
