– Jeg hadde aldri forventa, og aldri tenkt, at det kunne bli sånn at jeg plutselig var elleve år gamle Vendela igjen.
Stavekonkurransen trigga vonde minner fra skoletiden. Årevis der hun prøvde å skjule dysleksien.
Kirsebom opplevde at hun ikke greide å prestere når det gjaldt. Hun forteller om latter og nedlatende ord både fra medelever og lærere.
– Det var jo veldig vondt. Veldig mye vondt i magen og vondt i hodet. Jeg fikk angst for å bli satt i situasjoner hvor det ble veldig tydelig at jeg ikke kunne noe, sier hun i Dagens på P1.
Etter episoden kom på skjermen har hun fått massiv støtte. Mange har sendt henne meldinger.
– Folk som kjenner seg igjen, folk som har barn i samme situasjon eller som har vært i den situasjonen selv, sier hun.
Tilbakemeldingene har rørt Kirsebom. Nå håper hun at historien hennes kan hjelpe andre.
Hør intervjuet fra Dagens her:
– Ikke bra nok
49 prosent av de som har fått påvist dysleksi får det påvist på ungdomsskolen eller senere.
Det viser en undersøkelse gjennomført av Norstat for Dysleksi Norge.
– Det er ikke bra nok, sier Astrid Kjelsnes.
Hun er spesialpedagogisk rådgiver ved Markaplassen ungdomsskole i Trondheim. Hun arbeider aktivt med unge og dysleksi. Selv har hun også diagnosen.
– Vi er opptatt av at elevene skal føle seg inkludert i klasserommet, så vi screener elever når de kommer.
Ved hjelp av et program som heter Dysmate gjennomfører elevene en test som varer cirka 45 minutter. Ifølge Kjelsnes er tallene de finner litt høyere enn de Dysleksi Norge har kommet fram til.
Hun forteller at de fleste elevene opplever det som en lettelse når de får påvist dysleksi.
Ble rørt
– Det gjør jo meg også rørt. Jeg blir jo liksom bevega av at hun viser så tydelige følelser rundt et så viktig tema, sier Rita Lie.
Lie er fungerende generalsekretær i Dysleksi Norge. Hun forteller at hun møter mange «små Vendelaer» hver eneste dag.
Hun roser Kirsebom for åpenheten.
Dysleksi Norge regner med at fem til sju prosent av befolkningen har dysleksi.
– Det betyr at det sitter barn i alle klasserom med spesifikk lese- og skrivevanske eller dysleksi. Så det er en veldig vanlig vanske, sier hun.
Lie sier at tilbudet for dyslektikere i dag er godt, men at det fortsatt kan bli mye bedre.
– Vi har 184 dysleksivennlige skoler. Det er mange som har fokus på dette, men det blir veldig bra den dagen vi får dette nedfelt som en nasjonalstandard.