Hopp til innhold

Romerne fikk skylden da oldtidsby falt, men forskere er ikke like sikre

Mener det kan ha vært en annen grunn til at den historiske byen ble ødelagt for 2000 år siden.

Hovedgaten i Palmyra før ødeleggelsen under borgerkrigen.

VERDIFULLE RUINER: Slik så hovedgaten i Palmyra ut før ødeleggelsen under borgerkrigen i Syria.

Foto: Jørgen Christian Meyer

Oldtidsbyen Palmyra lå i nåværende Syria. Her styrte blant annet dronning Zenobia. Hun ledet en blomstrende storby i den syriske ørkenen fra år 267 etter moderne tidsregning.

Zenobia våget til og med i sin tid å utfordre Romerriket. Ikke at det gikk særlig bra.

Det endte med at byen ble beseiret, og dronningen og folket mistet både friheten og riket. Palmyra ble plyndret og redusert til en ubetydelig småby.

De pittoreske ruinene ble «gjenoppdaget» av vestlige reisende på slutten av 1600-tallet. Historien om oldtidsbyen har fasinert og forundret folk i lang tid.

Men nå mener norske og danske forskere at den historiske fortellingen skurrer. Var det egentlig romerne som hadde skylden for Palmyras fall i år 273?

Ikke nødvendigvis.

Historikere og arkeologer fra Bergen og Århus har studert Palmyra siden tidlig på 2000-tallet.

Les også: Svært sjeldent funn: Skjeletter fra slaget ved Waterloo er avdekket

Skjelett oppdaget i nærheten av slagmarken ved Waterloo.
Skjelett oppdaget i nærheten av slagmarken ved Waterloo.

Dyrket korn i ørkenby

Et av spørsmålene det har vært viktig å få svar på, er hvordan det var mulig å skaffe mat til mennesker i en storby midt i ørkenen.

Undersøkelser i årene før den syriske borgerkrigen startet, viste hvordan palmyrenerne samlet regnvann ved hjelp av demninger og murer i terrenget.

Slik kunne de skaffe vann nok til å dyrke korn i det tørre landskapet.

Dette har forskere kommet fram til ved hjelp av gode datamodeller.

Naturvitenskapelige studier utført av andre forskere gjør at vi ganske sikkert kan vite hvor mye det regnet i dette området på romersk tid. Og videre hvordan klimaet utviklet seg, sier Eivind Heldaas Seland til NRK.

Eivind Heldaas Seland, Universitetet i Bergen.

Eivind Heldaas Seland er professor ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på antikkens historie og eldre globalhistorie.

Foto: Eivind Senneset / Eivind Senneset

Han er ansatt ved Universitetet i Bergen og er en av forskerne bak studien, som er publisert i tidsskriftet Plos One.

Ved å sammenligne mengden nedbør med arealet som egnet seg til jordbruk, kan vi bruke moderne modeller til å regne ut hvor mye korn det var mulig å dyrke i gamle dager.

Slik fikk de svar på hvor mange mennesker man kunne brødfø, og hvordan dette endret seg i takt med klimaet.

Men hva har krigslystne romere med dette å gjøre? Forskeren forklarer.

Utsikt over ruinene i Palmyra før ødeleggelsen under borgerkrigen.

Bildet viser utsikten over ruinene i Palmyra.

Foto: Jørgen Christian Meyer

Hevnlyst eller klimautfordring?

Resultatene fra den nye studien viser at det kunne dyrkes mat til omtrent 40.000 mennesker i området rundt Palmyra i løpet av et år.

Dette skal svare godt til det man allerede vet om andre byer i den antikke verden, som ikke kunne få mat via sjøveien.

Og midt på 200-tallet brukte herskere mulighetene som bød seg til å bli den ledende makten i området. Uten å gå til åpent opprør, forklarer Seland.

Dette var i en tid da Romerriket selv strevde med krig og borgerkrig.

Men i år 270 kom en ny romersk keiser på tronen. I Palmyra reagerte byens dronning med å gå til krig. Hun ville at hennes egen sønn skulle bli den romerske keiseren.

Opprøret endte med at romerne ødela oldtidsbyen.

Les også: Hvorfor reiste vikingene fra Grønland? Forskere kan endelig ha funnet svaret

Innsjø sør på Grønland.
Innsjø sør på Grønland.

En tvunget situasjon

Det palmyrenske opprøret var et av de mest alvorlige i Romerrikets lange historie. Men dette skjedde også i en tid da klimaet i Midtøsten ble merkbart tørrere.

Våre beregninger viser at palmyrenernes muligheter til å brødfø egen befolkning ble dårligere i denne perioden. Vi tror derfor at Zenobia og innbyggerne i Palmyra befant seg i en tvangssituasjon. Valget stod mellom krig mot romerne eller en situasjon der deler av byens befolkning risikerte å sulte.

Matsikkerhet var alltid førsteprioritet for en storby i et svært ugjestmildt miljø. Vi kan nå se hvordan situasjonen ble gradvis vanskeligere i takt med forverret klima og økende befolkning, sier Dr. Iza Romanowska.

Hun er en av forfatterne bak den nye studien, og er ansatt ved Aarhus Universitet.

Historikere har lenge forsøkt å forstå hvordan klimaendringer påvirket utviklingen i ulike samfunn.

Les også: Mystiske bein i Kyiv overrasker forskere: – Ganske forbløffende

Hvalrossbein funnet etter en utgraving i Kyiv.
Hvalrossbein funnet etter en utgraving i Kyiv.

Historien fra en ny vinkel

Studien av Palmyra er en liten bit i et slikt puslespill, forklarer Eivind Heldaas Seland.

– Dette gir et konkret eksempel på en slik mulig sammenheng. Metoden (datamodellen) kan også overføres til andre historiske byer, til andre tider og i andre områder, sier han.

Dette er Rubina Raja enig i. Hun er professor i klassisk arkeologi ved Aarhus Universitet, og mener den nye tilnærmingen gjør det mulig å se historien til Palmyra fra en ny vinkel.

Forskerne tror dette vil åpne opp for lignende analyser.

Slik kan man studere gamle byer å vurdere hvor ofte matsikkerhet spilte en nøkkelrolle i den historiske utviklingen, sier Raja.