NRK Meny
Normal

Vanskelig barndom kan føre til flere kroniske sykdommer

Nye norske studier viser at mennesker som har opplevd en vanskelig barndom er mer utsatt for å få to eller flere kroniske sykdommer, enn de med en god barndom.

Gutt trist

Hvis kroppen ofte setter i gang stressresponser i barndommen, kan dette føre til flere kroniske sykdommer i voksen alder viser en norsk studie.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

– De siste 15-20 årene har det vært økt interesse for hvordan livsløpet påvirker helsa vår. Man spør stadig om hendelser i barndommen, om du har opplevd vold og misbruk, dette finnes det mange studier på, sier Linn Getz, lege og professor ved NTNU.

I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) spurte hun og flere forskere om hvordan informantene opplevde barndommen sin.

– Folks egen opplevelse er viktig

– Vi er interessert i hvordan folk selv har opplevd livet sitt frem til nå. Så vidt vi vet har vi det første studiet i verden som spør dette subjektive spørsmålet: Hvis du tenker på din barndom, vil du beskrive den som: veldig god, god, vanskelig eller svært vanskelig, sier hun.

Linn Getz

Linn Getz sier det er viktig at legene snakker med pasientene om livet deres, hvis pasienten selv ønsker det.

Foto: Privat

I studien kom det frem at det var tydelig sammenheng mellom de som har hatt en vanskelig barndom, og de som rapporterte flere kroniske sykdommer i voksen alder.

Av dem som oppga å ha hatt en svært vanskelig barndom hadde 77 prosent av dem to eller flere kroniske sykdommer. Av dem som hadde en svært god barndom hadde i overkant 45 prosent det samme.

– Dette viser et mer nyansert bilde av kildene til helse og sykdom enn tidligere, sier Getz.

«Steinaldergenene» tar styringen

Hun understreker at gener har mye å si for hvilke sykdommer man er utsatt for og ikke, men at det finnes flere faktorer utover dette.

– Nå ser vi konturen av at det å leve under stress, kjenne på avmakt, og ikke kjenne seg trygg, antagelig er en underliggende, destruktiv drivkraft som enkelte mennesker har måttet slåss med helt fra tidlig i livet.

– Det ser ut til at dette går på bekostning av immunsystem, hormonsystem og helt ned på cellenivå, sier Getz.

– Vi har såkalte «steinaldergener», det vil si at hvis vi føler oss truet eller presset, så setter vi i gang stressresponsene i kroppen. Det gjelder både immunforsvar, hjertefrekvens, blodtrykk, altså kroppen girer seg opp.

– Viktig med felles forståelse

– Hvis disse responsene settes i gang ofte tidlig i livet, og du ikke får skrudd dem av fordi det aldri føles trygt, så kan dette føre til kroniske forstyrrelser hos enkelte.

Getz opplever at flere fastleger allerede er flinke til å snakke med pasientene om livet deres, men at disse studiene viser at dette arbeidet er vitenskapelig forsvarlig.

– Dette betyr ikke at de som har hatt det vanskelig ikke kan gjøre noe med situasjonen. Men en felles forståelse av hvor tøft utgangspunktet har vært, kan gi gjensidig respekt, og forståelse for at det er et langtidsprosjekt å bli bedre.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25