NRK Meny
Normal

Utmerket bedrag på Trøndelag Teater

Naken, nøktern og velspilt premiere på Trøndelag Teater. Harold Pinters Bedrag har fått en form som passer godt.

Wenche Strømdahl (Emma) og Jan Frostad (Jerry)

Wenche Strømdahl (Emma) er på sitt beste i dette stykket.. her sammen med Jan Frostad (Jerry).

Foto: LENA KNUTLI

At folk bedrar hverandre er neppe noen bombe. Ei heller hvordan dette en eller annen gang kommer fram i lyset etter som tida går og ting utvikler seg i former som sjelden lar seg kontrollere.

Men her er det mer å spille på. Langt mer.

Leter etter sannheten

Scenen er enkel. Et piano, en pianist, et par. De starter en samtale kjølig og lengtende. Bit for stiger sannheten fram. Eller er det sannheten? Biter de seg selv i halen? Ligner det ei russisk tredukke som har ei mindre dukke inni seg som igjen har ei dukke i sitt indre, lag på lag med bedrag, eller svik er vel kanskje det rette ordet her.

Det er stillferdig, det er nakent og det er på sett og vis undrende og fritt for overraskelser og helt uten fysisk teater.

Vi forstår egentlig hva som kommer selv om historien fortelles baklengs.

Dette er et stykke som leter etter sannheten uten å være moralsk.

Wenche Strømdahl (Emma) og Jan Erik Berntsen (Robert)

Wenche Strømdahl (Emma) og Jan Erik Berntsen (Robert) gir det som skal til i dette stykket.

Foto: LENA KNUTLI

Samfunnskritiker

Harold Pinter var en britisk, forfatter, dramatiker, regissør, skuespiller, poet og en uredd og klarttalende samfunnskritiker.

Han mottok Nobelprisen i litteratur i 2005 og sjokkerte nok den dannede skare av dresskledde med sin takketale der han blant annet ville ha den britiske statsministeren stilt for retten for krigsforbrytelser.

Han anklaget USA for løgn og bedrageri i med Irak-krigen. Han sa også at de ikke bare hadde støttet høyreorienterte diktaturer, men også vært med på å skape dem.

Gode grep

I Bedrag er han mer underfundig, men likevel tydelig. Her er det formuleringene som skaper forventninger til neste trinn. Ordene er motoren.

Regissør Øyvind Brandtzæg her gjort noen grep her som fungerer fint. Musikkvalget, sjangeren, sceneløsningene, de ørsmå skiftene og det verbale drivet, spiller på lag. Også er det snev av besk humor her da.

Dessuten, skuespillerne gjør etter min mening en utmerket jobb.

Wenche Strømdahl, Jan Frostad og Jan Erik Berntsen

Wenche Strømdahl, Jan Frostad og Jan Erik Berntsen på Studioscen på Trøndelag Teater.

Foto: LENA KNUTLI

Høydepunkt

Jan Erik Berntsen som ektemannen, er overbærende, tolerant og romslig, kanskje fordi har han gitt opp, gir blaffen, har andre lyster eller er det slik at oppførselen gir ham kontroll i en tapt sak.

Jan Frostad er kjølig og lidenskapelig når det trengs.

Dessuten. Stykkets perle, i tillegg til formuleringskunsten, er kona og elskerinna, Wenche Strømdahl. Hun behersker alle tonene i verket, enten hun skal være kjølig avvisende, lokkende, rusforsterket amorøs eller tatt litt på senga..

Well done.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon
I Storlidalen i Oppdal er de allerede i gang med å lage skiløyper.