Hopp til innhold

– Ikke sammenheng mellom diagnose og kriminell handling

I mange kriminalsaker hvor den tiltalte blir frifunnet grunnet utilregnelighet, kan det tyde på at det ikke er noen sammenheng mellom sykdom og handling.

Rettssal

Forskerne har i denne studien studert lagmannsrettsavgjørelser hvor den tiltalte er kjent utilregnelig ved tidspunktet for handlingen.

Foto: Gorm Kallestad/SCANPIX / SCANPIX

Kirsten Rasmussen

Kirsten Rasmussen er professor i rettspsykologi og spesialist i klinisk nevropsykologi og i psykologisk habilitering ved NTNU.

Foto: C. Lauvrud

Det viser en ny studie fra NTNU i Trondheim, som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Christian Aarup Skeie og Kirsten Rasmussen har undersøkt lagmannsrettsavgjørelser hvor den tiltalte er kjent utilregnelig ved tidspunktet for handlingen, og undersøkt i hvilken grad det synes å være en sammenheng mellom psykisk tilstand og handling.

– I Norge har vi det som kalles det medisinske prinsipp. Det betyr at man blir frifunnet dersom man begår en kriminell handling mens man er alvorlig psykisk syk. I andre land baserer de seg derimot på det psykologiske prinsipp. Da blir man frifunnet om man begår en kriminell handling fordi vedkommende er psykisk syk, sier professor i rettspsykologi ved NTNU, Kirsten Rasmussen til NRK.no.

Fikk hard medfart

Rettspsykiatrien fikk hard medfart i forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik, og blåste liv i en gammel debatt om den norske straffelovens utilregnelighetsregel.

Noen mener det ville vært færre frifinnelser dersom også Norge hadde benyttet seg av det psykologiske prinsipp.

– I under en fjerdedel av de rettsavgjørelsene vi så på, vurderte vi at det ikke var noen sammenheng mellom psykisk lidelse og handling. Sammenhengen var større i de alvorligste sakene, mens i saker som omhandlet narkotika og vinningsforbrytelser, var sammenhengen mindre sannsynlig, sier Rasmussen.

– Stort puslespill

Skeie og Rasmussen tolker det slik at i 17 av 75 saker forelå det ikke noen sammenheng mellom sykdom og handling.

Det kan bety at det medisinske prinsipp gir straffritak i en ikke ubetydelig mengde saker hvor gjerningsmannens psykiske lidelse ikke har påvirket den kriminelle handlingen, skriver de.

Randi Rosenqvist er spesialist i psykiatri og ansatt ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Hun skriver i en lederartikkel at det er vanskelig å vite hvor presist Skeie og Rasmussen har kunnet besvare sitt spørsmål.

Rasmussen sier også til NRK at tallene er veldig usikre.

– Vi bygger forskninga vår på rettsavgjørelser, og de er laga for andre formål. Dette er vår tolkning. Dette er et vanskelig område å forske på, og vi trenger mer informasjon. Vi har kun levert en liten brikke i det store puslespillet, sier hun.

Anders Behring Breivik med forsvarerne

Debatten om utilregnelighetsspørsmålet kom for alvor opp under rettssaken til Anders Behring Breivik.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix