Uskyldig dømt på nett: – Det kunne ødelagt meg fullstendig

Torleif Hugdahl (61) sitter på en liten veranda i en loftsleilighet i Trondheim. Rundt ham står det så mange blomsterkrukker at det nesten ikke er plass til den lille trestolen han sitter på. Sola skinner fra en skyfri himmel og det hele virker veldig idyllisk.

Men det siste halve året har vært langt fra en dans på roser for den tidligere SV-politikeren.

– Jeg tør nesten ikke tenke på hva som kunne ha skjedd. Det kunne ødelagt meg fullstendig, både profesjonelt og privat.

Ble oppdaget ved en tilfeldighet

En fredag kveld i vinter bestemte han og kjæresten seg for å google hverandre på nett. Da fikk han sitt livs sjokk.

For der sto det svart på hvitt at han var hallikdømt, og burde fratas alle verv i partiet og miste jobben som spesialpedagog ved St. Olavs Hospital.

– Det var en følelse av uvirkelighet, minnes Hugdahl.

De knusende ordene stammet fra en blogg som tilhører en kvinne som er medlem i Arbeiderpartiet i Oslo. I november sendte hun en bekymringsmelding om Hugdahl til helseministeren og postet brevet på bloggen sin.

Det hele viste seg å være en stor misforståelse. I fjor vår ble ganske riktig en SV-politiker i 60-årene dømt for hallikvirksomhet i Sør-Trøndelag. Problemet var bare at mannen ikke satt i kommunestyret i Trondheim, men i en annen liten kommune i fylket.

Torleif Hugdahl trakk seg som SV-politiker i Trondheim høsten 2011.

– Dette skjedde lenge før blogginnlegget ble skrevet, og handler kun om at jeg er uenig med partiet i flere saker, sier han.

– Bloggere har stort ansvar

Hvor går egentlig grensen for hva man kan tillate seg å skrive på sosiale medier?

En mann som kan svare på dette er advokat Jon Wessel-Aas. Han er ekspert på medierett hos Bing Hodneland advokatselskap, og er opptatt av ytringsfrihet og personvern.

– Det er lov å kalle noen en dust på Facebook, men ærekrenkelser, personsjikane og krenkelser av privatliv på nett kan være ulovlig og medføre erstatningsansvar eller straffeansvar, sier han.

Dette gjelder særlig hvis man skriver om andres private eller personlige forhold eller beskyldninger som viser seg å være usanne.

• SE OGSÅ: Forbrukerinspektørene om sosiale medier

Idet noe blir publisert regnes det som en løpende krenkelse.

– Det trenger ikke ligge lenge før det blir rettsstridig, det holder egentlig at det er publisert.

Wessel-Aas mener uvitenhet er noe av det største problemet i dag.

– Man er like ansvarlig for det man publiserer på sosiale medier, som journalister i ansvarlige medier er. Man er også ansvarlig hvis man deler innlegg på sosiale medier. Det er det nok mange som ikke vet, sier Wessel-Aas.

• Les også: Overvåkningsbilder på sosiale medier kan være forbudt

Likevel peker han på en stor forskjell på ansvarlige medier og sosiale medier.

– Ærekrenkelser og personhets har alltid eksistert, men nå kan folk sitte i stua og ødelegge andres liv med et par tastetrykk.

Anmeldte bloggeren

Hugdahl henter frem en rød perm med masse dokumenter og avisartikler om saken. Et par dager etter at han oppdaget bloggen anmeldte han saken til politiet.

– Jeg var nødt til å reagere. Jeg vurderte en stund å holde kjeft, men så skjønte jeg at det politiske miljøet i Oslo allerede visste om det, og da sprer det seg fort.

– Hva tenker du om at folk har trodd at du var hallikdømt i flere måneder?

– Det er skremmende, forferdelig skremmende. Jeg fikk høre at foreldre til barna jeg jobber med begynte å stille spørsmålstegn ved meg på grunn av ting de leste på nettet, og det ville vært fullstendig ødeleggende.

– Viktig å delta i debatten

Alf Tore Meling er ekspert på sosiale medier, og driver blant annet fagbloggen« I all offentlighet». Han mener det er viktig at folk flest deltar og sier sin mening i sosiale medier.

• Les også: Vær Varsom-plakat for bloggere

– Ærekrenkelser og personhets kan oppfattes veldig subjektivt. Sjikane og trusler kan ikke aksepteres, men begrepene må ikke bli et alibi for sensur av demokratiske ytringer.

Han har noen gode råd som kan være lure å ha i bakhodet:

Sterk belastning

Tilbake på verandaen i Trondheim er Hugdahl evig takknemlig for et forsideoppslag i Adresseavisen i mars.

– Jeg hadde råflaks. Hvis ikke de hadde skrevet om saken og fjernet all tvil, vet jeg ikke hvor jeg ville vært i dag.

Stemmen blir ustø, og han tar en stor slurk av kaffekoppen foran seg. Hugdahl har på seg en oransje t-skjorte med et stort smileansikt på brystet. Han vil ikke virke dyster, sier han. Men det er tydelig at han er preget av det han har vært igjennom det siste halve året.

– Det kan jo skje med hvem som helst. Heldigvis var jeg på et sted i livet hvor jeg taklet å ta kampen. Jeg tenker mye på uskyldige ungdommer som utsettes for sjikane på nettet. Det kan ødelegge hele livet deres.

Nå etterlyser han et bedre lovverk som kan beskytte enkeltpersoner mot ærekrenkelser på nettet.

– Jeg synes juristene bør ta tak i lovverket, og gjøre det enklere å få stoppet slike saker raskt. Dagens rettsprosesser er altfor langsomme i en moderne verden.

Vanskelig å straffe

For sju år siden kom en ny versjon av Straffeloven, som gjør det enklere å straffe slike lovbrudd på nettet. Men denne versjonen er enda ikke vedtatt på grunn av problemer med politiets datasystemer.

– Selv om man venter på oppgradering av politiets systemer, bør man kunne omdefinere hva som skal regnes som offentlig før dette, mener advokat Wessel-Aas.

I sommer ble en mann i Bergen pågrepet for å ha oppfordret til politidrap på bloggen sin. Men 2. august slo Høyesterett fast at blogging ikke regnes som en offentlig ytring i dagens straffelov, og dermed kunne ikke mannen straffes.

–Dette gjelder bare de bestemmelsene i straffeloven som krever at handlingen er begått offentlig, presiserer Wessel-Aas.

Blogginnlegget om Hugdahl ble fjernet av bloggportalens redaktør etter at saken ble kjent i media. Men da hadde saken allerede blitt plukket opp på flere debattforum og spredd på nettet.

Dette er vanlig problem i den digitale tidsalderen vi lever i.

– Det er nesten umulig å slette noe fra internett, selv om man fjerner det fra en blogg. Skaden har allerede skjedd. Hvis man googler folk som ikke er så veldig aktive på nettet, kommer disse sakene som regel først opp. Det er selvfølgelig svært belastende for vedkommende, sier Wessel-Aas.

Få ha råd til rettssak

I sommer fikk kvinnen som skriver bloggen en bot på 6000 kroner for hensynsløs adferd.

– Jeg har ikke råd til å ta saken til retten, men hvis hun ikke godtar boten må saken opp for en domstol uansett, sier Hugdahl.

Etter gjentatte forsøk har det ikke lykkes NRK å komme i kontakt med kvinnen.

Selv om ærekrenkelser på nett regnes som en straffbar handling, blir disse sakene ofte avgjort som private erstatningssaker.

• Les også: Skatteetaten følger bloggerne tett

Jon Wessel-Aas råder folk til å prøve å ordne opp seg i mellom før man kontakter advokat.

– Hvis det ikke fører frem kan jeg sende et brev til vedkommende og informere dem om at de har begått en ulovlig handling som kan medføre erstatningsansvar eller straff. Det pleier å virke, sier han.

Wessel-Aas har ikke registrert mange dommer i Norge som handler om krenkelser i sosiale medier ennå, men han er sikker på at de kommer.

– Dette handler nok om at fenomenet er forholdsvis nytt, men også at det koster mye penger å ta en sak til retten som sivil erstatningssak. Det er det mange som ikke har råd til. Man bør være ganske sikker på å vinne.

Han har også inntrykk av at politiet ikke har ressurser til å prioritere disse sakene.

– Hvis det handler om mer alvorlig personhets og konkrete trusler blir det oftere fulgt opp.

Dette bekrefter Kripos til NRK.

Politiet ser en økning

Etter en ringerunde til de største politidistriktene i landet viser det seg at ingen har en fullstendig oversikt over anmeldelser som handler om krenkelser på sosiale medier.

Politiet har noe statistikk over ærekrenkelser via datasystemer, men her får man ikke med trusler og grov personhets.

En av grunnene er at slike krenkelser ofte er en del av en større sak, som for eksempel familievold. Da blir det ikke registrert som en egen sak i seg selv.

– Vi kan likevel si at vi har en sett en økning av slike typer anmeldelser de siste årene, men det er ikke så rart ettersom flere og flere bruker nettet aktivt, sier politioverbetjent Erik Stølan ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

• Les også: Barn bytter ut dagbok med blogg

Når man anmelder et forhold blir det politisak og prioritert etter alvorlighetsgrad.

– Vi oppfordrer folk til å anmelde alle typer lovbrudd. Man skal ikke finne seg i trusler eller ærekrenkelser, selv om det skjer på sosiale medier, sier Stølan.

Takker for støtte

Tilbake i loftsleiligheten i Trondheim sitter Torleif Hugdahl og blar i den røde permen som plutselig har blitt en viktig del av livet hans. For et halvt år siden hadde han aldri trodd at han skulle havne i en slik situasjon.

– Dette er ikke langt unna det verste jeg har opplevd.

Han tar en liten pause og ser utover Trondheimsfjorden.

– Likevel har jeg vært heldig. Alle rundt meg har stilt opp, og jeg har aldri fått så mange klemmer som jeg har fått det siste halve året. Det varmer veldig.