NRK Meny
Normal

Unødvendige utrykninger for millioner

Brannfolka hiver seg i utstyret, alarmen har gått. Er det liv om å gjøre? Utrykningsbilene bryter seg fram i trafikken. Det må gå fort. Men i nesten halvparten av tilfellene er det helt unødvendig.

Unødvendig alarm på Nedre Elvehavn

Her på Nedre Elvehavn i desember i fjor ble alarmen utløst av gulvboning.

Foto: Jon Arne Hoff Johansen / NRK

Unødvendige utrykninger på grunn av varsler automatiske alarmer koster millioner av kroner, rundt to millioner hvert år, og summen øker. I fjor var det flere unødvendige alarmer og falske alarmer enn noen gang før. Og økninga var markant.

Eller for å si det med tall. I 2009 var det 1253 unødvendige alarmer med full utrykning. I fjor var det langt flere, 1600. Tallet på falske alarmer økte fra 89 til 115.

Liker det ikke

– Det er mye, sier leder for beredskap ved Trøndelag- brann og redningstjeneste, Ole Ludvigsen. De er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik og Klæbu.

Ludvigsen har ikke noen fullgod forklaring på økninga, men sier at tendensen har vært den samme i de siste åra. Flere og flere og flere, bortsett fra i 2009 da det var en nedgang. Men uansett er tett oppunder 350 flere unødvendige alarmer i fjor enn året før, et langt større sprang enn sprangene åra før.

– Et gjennomsnitt på mer enn fire unødvendige utrykninger hver eneste dag er ikke noe vi er bekvemme med, sier Ludvigsen.

Flere millioner

Han har regnet ut at dette koster omtrent to millioner kroner i året og en god del arbeid for brannfolkene, og ikke minst risikosituasjoner i trafikken under hver manøver.

Og for å ta det med en gang. Unødvendige alarmer er alarmer som blir utløst automatisk et eller annet sted, på en bedrift eller i en leilighet som er tilknyttet 110 alarmen. En tjeneste de abonnerer på. Når signalet går, rykker brannvesenet ut med en gang.

Antallet abonnenter øker hvert år med omtrent 100. Det forklarer noe av økninga. Jo flere brukere, jo flere feilkilder.

Følsomme detektorer

Den vanligste feilalarmen er matlaging, ikke når noen sovner fra gryta og brannen oppstår, men når steikos og varme utløser en alarm selv om det overhodet ikke brenner noen sted.

– Vanligst her er små leiligheter der detektoren på stua reagerer på aktiviteten på kjøkkenet. Enten ved at det er åpen løsning og avstanden fra kjøkkenet er liten eller at døra blir åpnet og damp, varme og steikos siger ut, sier Ludvigsen.

En annen kilde til alarmer uten brann, er feil på alarmanleggene, eller at byggene er endret og vegger flyttet, uten at detektorene har fuglt med. Eller det kan dreie seg om en hotellgjest som dusjer vel og lenge i høye temperaturer og åpner døra og vips så hyler alarmen. Noen detektorer skiller ikke mellom damp og røyk.

– De bør skiftes ut, sier Ludvigsen.

Mye informasjonsarbeid

– Vi er litt overrasket over økninga i fjor for vi har drevet intens opplysningsvirksomhet hos abonnentene. Ikke minst fordi vi vet at nye unødige alarmer kan bli utløst lettere hos nye abonnenter fordi anlegget ikke er innkjørt.

Men brannvesenet rykker ut. Ofte får de vite underveis om dette er virkelighet eller bare tull. Avblåses aksjonen, velger de å kjøre fram med en bil likevel. Dels for å sjekke om feilen virkelig er funnet, eller for å vise at dette er alvor.

– Både synet av brannbilen og gebyret får nok flere raskere til å sjekke om anlegget er slik det skal og ringe raskere for å si ifra om at det var feil ved anlegget og ikke noe brann, sier Ludvigsen.

I noen tilfeller er det ei tidssperre fra alarmen går på stedet, til den går hos brannvesenet, slik at de ansvarlige på stedet kan slå den av før brannvesenet er på hjul.

Vanlig flere steder

– Alt i alt utgjør de unødvendige alarmene mellom 45 og 50 prosent av utrykningene årlig, sier Ludvigsen.

Det er vanlig i de største byene, men Ludvigsen er klar på at tilfellene burde vært langt færre.

Her er oversikten fra brannvesenet.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.