Unge med dårlig selvfølelse er mer negative til likestilling og innvandrere som voksne

– Hvordan du hadde det med deg selv i ungdomsårene, påvirker deg fortsatt nesten 30 år senere. Det er ganske utrolig at det funker på den måten.

Det sier stipendiat Anne-Marie Fluit ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun og flere andre forskere har brukt data fra den store undersøkelsen Ung i Norge for å komme frem til resultatet. 2215 nordmenn er fulgt fra de var rundt 15 år i 1992 til de var cirka 43 år i 2020. Altså gjennom 28 år.

Funnene er tydelige, ifølge forskerne: De som har hatt dårlig selvfølelse i ungdomsårene, endte med å være mer negative til innvandring, likestilling og sosial likhet enn andre. Eller mindre «woke», om du vil.

Løfter seg selv ved å se ned på andre

Det samme gjaldt de som hadde ok selvfølelse som unge, men ikke fikk den ekstra boosten som de fleste får på vei inn i voksenlivet.

Studien viser også at 15-åringene som hadde god selvfølelse var mer inkluderende som voksne enn andre.

I løpet av de 28 årene personene ble fulgt, ble det fem ganger målt hvor trygge de var på seg selv. Den siste gangen fikk de også spørsmål om holdninger til #metoo, innvandring og så videre.

Forskerne fant den samme sammenhengen mellom selvfølelse og holdninger hos både menn og kvinner.

Fluit forklarer at alle har et behov for å ha det bra med seg selv. Det hjelper oss når vi møter andre eller skal gjøre en jobb bra.

Men noen sliter med selvfølelsen. De vil ubevisst gjøre flere ting for å få det bedre med seg selv:

– Som å se ned på andre. Det kan øke din egen sosiale status. Du kan tenke: «Jeg er ikke den beste, men i det minste er jeg bedre enn innvandrerne. Eller jeg gjør det bedre enn kvinner».

​

Flere har ekstreme holdninger

– Vi lever i et samfunn i dag hvor vi ser tendenser til større polarisering, sier Tilmann von Soest. Professoren ved Universitetet i Oslo er en av de andre forskerne bak studien.

Han nevner blant annet Trump i USA og Brexit i Storbritannia som eksempler på polariseringen.

– Også i andre land ser vi at flere og flere har holdninger som er ekstreme. Da er det viktig å se på hvilke opplevelser og følelser folk har, og hvordan de henger sammen med denne type holdninger.

Hvordan få bedre selvfølelse?

– Selvfølelsen er noe vi kan gjøre noe med. Det har potensial til både å gjøre ditt eget og andres liv bedre. For folk med god selvfølelse er mer inkluderende enn andre, sier Anne-Marie Fluit.

Men det er kanskje enklere sagt enn gjort?

Professor von Soest har noen klare råd. Både til deg som vil bygge egen selvfølelse – og til deg som vil hjelpe en venn eller et familiemedlem med det.

– Et viktig aspekt for eget velvære og egen selvfølelse, er å holde på med aktiviteter en trives med og anser som meningsfullt, sier von Soest.

I tillegg råder han deg til å hjelpe mennesker som trenger det og involvere deg i andres liv.

– Da får man ofte positive tilbakemeldinger på seg selv som person, noe som styrker selvfølelsen.

Alle mennesker trenger omsorg og kjærlighet gjennom hele livet, understreker professoren. Som venn eller familiemedlem, mener han vi har en jobb å gjøre med å se de rundt oss og minne dem på at de er verdifulle.

Mener politikerne har en jobb å gjøre

Anne-Marie Fluit mener politikerne kan gjøre lurt i å gjøre flere ting for å bedre selvfølelsen til unge.

– Vi kan også spørre oss som samfunn: Hvorfor har folk en lav selvfølelse i utgangspunktet? Hvis vi forandrer samfunnet sånn at folk kan vokse og blomstre, er det en bedre tilnærming enn å gjøre små ting.

Von Soest har flere forslag til endring:

– Skap et inkluderende arbeidsliv. Skap en inkluderende skole. Skap også inkluderende fritidsarenaer. Dette er tiltak på samfunnsnivå som kan hjelpe til at folk føler seg bedre i seg selv – og dermed får politiske holdninger som er mer inkluderende.

Den norske studien publiseres i PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences.