Tar svømminga i sjøen: – Det er jo sjelden man drukner i et basseng

– Det var dritkaldt!

Klar tale fra 13 år gamle Maja Strandholmen idet hun stiger opp på svaberget.

– Jeg kjenner ikke hendene mine! roper ei av klassevenninnene.

Klasse 8E på Levanger ungdomsskole har starta dagen med svømming, men i stedet for å boltre seg i bassenget, har de heller dratt på seg våtdrakter og hoppa i sjøen.

– Vi skal lære oss hvordan kroppen reagerer på kaldt vann, sier svømmelærer Harald Dahle.

– De aller fleste drukningsulykker skjer ute, og mange ved at folk får sjokk. Det skal vi prøve å motvirke i dag.

Må øve ute for å bli trygg

Å ha utendørs svømmeopplæring ble en del av læreplanen for ungdomsskolen høsten 2020. Det skal gjøre barn og unge bedre rusta i vannet, sier Egil Galaaen Gjølme.

Han er førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU i Trondheim.

Sjøl om grunnleggende svømmetrening i basseng er viktig, er det ikke nok om man skal få ned antall drukningsulykker, mener Gjølme.

Skal en være trygg når en havner i vannet utendørs, så må man øve på hvordan man kan finne roa igjen ved kuldesjokk.

Man må øve på hvordan man forholder seg til vind, strøm, tang og tare.

Man må øve på å svømme med klær, og hvordan man klatrer opp på stein eller andre ting fra vannet.

Ikke minst må man øve på å takle frykta.

Det er også viktig å lære seg å kjenne sine begrensninger, ha gode holdninger, og gjøre risikovurderinger ut fra egne ferdigheter når man er i og ved vann.

– Alt dette får man ikke gjort i bassenget, sier Gjølme.

– Derfor må man også ha et mer autentisk læringsmiljø, som ligner på det man blir utsatt for hvis man havner i vannet ute.

Skrekkblanda fryd

– Ut med deg!

På SUP-brett har svømmelærerne rodd 8-klassingene litt ut fra land, for at de ikke skal være helt på grunna.

Her får elevene tydelig beskjed om at det bare er å kaste seg i det.

– Ok, ha det! Oæææææ!!

Det skrikes og skråles idet våtdraktene fylles opp av kaldt vann.

Skrekkblanda fryd er vel den beste måten å beskrive stemninga på.

For sjøl om de må kjenne på ubehaget, synes elevene likevel det er helt greit å komme seg ut.

– Du får mer livredningstrening ute i sjøen enn du gjør i bassenget, sier Maja Sundal Haugen.

– Det er jo sjelden du drukner i et basseng. Du får ikke så mye sjokk, i hvert fall, sier Magnus.

– Og det var veldig artig å kjenne på hvordan det var å dette uti med våtdrakt!

Resultatet ser man om noen tiår

Det finnes ikke noen målinger på hvor mange skoler som har svømming ute i dag. De siste tallene er fra 2018.

Da hadde om lag 11 prosent av skolene livredningsopplæring og 2 prosent svømmeopplæring utendørs.

Gjølme tror og håper at flere har gjort som ungdomsskolen i Levanger. Etter at det ble en tydeligere del av læreplanen, mener han at tallene bør være betraktelig høyere nå.

Hvilke resultater fokuset på dette vil gi, vet man nok ikke før om flere tiår. Først da vil man kunne se et eventuelt utslag på drukningsstatistikker, sier Gjølme.

– Men de intervjuene vi har gjort med elever, viser tydelig at de tar det veldig inn over seg.

Blanding mellom frykt og mestring

Erfaringa viser også at elevene synes dette er fryktelig spennende, sier Gjølme.

– Undervisninga gir en god blanding mellom frykt og mestring. I læreplanen står det også at du skal lære å tøye egne grenser og utfordre deg sjøl, og det å ferdes i kaldt vann er en fin måte å gjøre det på.

Det er svømmelærer Harald Dahle enig i:

– De har godt av å få prøvd seg og tøffet seg litt. Det er mye ungdom som trenger og utfordres. Dette er gull.

Og gull er det også å få komme inn igjen etterpå.

– Jeg håper vi får kakao, sier Maja Strandholmen.

– Nå må jeg vekk herfra!