”Å så fiiin, å så fiiin. Ikke bite nei, bare kose, kose. Ja, gutten til mamman sin, ja.”
Undulaten Pio skravler som en foss, og gjengir alt han blir fortalt av matmor Vera Erland fra Klæbu i Sør-Trøndelag. Den halvannet år gamle fuglen synger blant annet ut når han vil bade eller ikke får nok oppmerksomhet.
– Noen ganger kjennes det ut som om han er selve overhodet i familien. Han er ganske sjefete, men stort sett veldig grei, sier Vera Erland til NRK.
Hør unike Pio snakke sammenhengende i 1,5 minutt:
– Har eget sosialliv
- Undulater har en ide om at de har en plass på den sosiale rangstigen, forteller Petter Bøckmann.
Foto: NRKUndulater er en art i papegøyefamilien, og kalles selskapspapegøye. De er veldig flinke til å etterligne det de hører, og kan lære både melodier og ord.
Da Vera hostet i mange dager fordi hun var forkjølet, begynte også Pio også å hoste mellom ordene. Det har han ikke lagt av seg, og rett som det er harker han midt i en setningen.
– Undulaten er et veldig sosialt vesen, noe de uttrykker både på godt og vondt. Når en fugl begynner å hoste, kan det rett og slett være et tegn på rein sympati for matmor, forteller zoolog Petter Bøckmann til nrk.no.
Betydelig intelligens - på fuglenivå
Det er ikke uvanlig at undulater lærer seg enkelte ord, men Pio er helt spesiell.
Han kan holde flere minutter lange innlegg om hvor flott han er, hvor glad han er i kos, og hvor redd han er for kråker.
Blant annet i England finnes historier om undulater som har lært seg telefonnummeret til eieren sin, for så å lese det opp etter en vill flukt fra buret.
En fugl skal ha hatt et ordforråd på over 500 ord, og kunnet ramse opp lange regler og vers.
– De har fantastisk god hukommelse, men det finnes ingen skikkelige vitenskapelige bevis på at de faktisk fatter hva de sier, og knytter mening til ordene, forteller Bøckmann.
«Hjernevasker» Pio
Pio og Vera snakker sammen gjennom hele dagen når det bare er de to som er hjemme. Da går det ofte i faste emner.
– Jeg har jo mer eller mindre hjernevaska han. Jeg gjentar jo det samme hele tiden, og da sier han jo plutselig «god dag, god dag, pass deg for kråka», ler Vera.
Bøckmann er usikker på hvor grensa går for hva undulater kan lære seg. Selv ville han gitt den en skikkelig utfordring.
– Jeg ville prøvd å lære den å si onomatopoetikon. Det er et fascinerende ord, ler zoologen.