Partileder skulle ønske kommunene ikke ble slått sammen: – Alle er tapere

– Jeg har ikke noe positivt å si om kommunesammenslåingen, sier Petra Rabben.

Hun bor i Fevåg i gamle Rissa kommune i Trøndelag.

1. januar 2018 ble Rissa slått sammen med nabokommunen Leksvik, og er i dag Indre Fosen kommune.

Rabben synes den nye storkommunen er blitt nettopp for stor.

– Det er for lange avstander. Det går ut over bygdene og utkantene, og likedan de som ikke kan forsvare seg i den nedskjæringen som nå skal være.

Det motsatte har skjedd

I alt har 119 kommuner de siste årene slått seg sammen til å bli 47 nye storkommuner i Norge.

Kommunereformen har både før og etter gjennomføring møtt kritikk.

I likhet med Rabben i Fevåg, mener mange av skeptikerne at reformen har ført til mer sentralisering.

Det har lenge vært en frykt at kommunene har blitt for store til å ivareta et nært lokaldemokrati som kommer alle innbyggerne til gode – fra kommunesentrum til spredte småbygder.

Men ifølge lokalvalgundersøkelsen for 2019 har faktisk det motsatte skjedd, kan kommunalminister Nikolai Astrup (H) melde.

Undersøkelsen er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning, og legges fram onsdag.

– Den viser at spredtbygde deler av nye kommuner er enda bedre representert enn før, på mange vis, sier Astrup.

Mer levende lokaldemokrati

Ifølge undersøkelsen har velgerne i sammenslåtte kommuner fått flere partier å velge mellom, og det er også blitt en større partibredde i kommunestyrene.

Partiene har også flere kandidater, og det er tatt hensyn til geografi. Større kommunestyrer har ifølge undersøkelsen ivaretatt en god representasjon fra alle deler av de nye storkommunene.

I tillegg er den politiske interessen og engasjementet større enn på lenge. Valgdeltagelsen var i 2019 den høyeste siden 1991.

– Dette er gode nyheter. Tross det mange advarte mot, ser vi at partidemokratiet og lokaldemokratiet er enda mer levende i de sammenslåtte kommunene enn før, sier Astrup.

Gode erfaringer

Kommunalministeren trekker fram Indre Østfold som eksempel på hvor ting har fungert godt. Her slo fem mindre kommuner seg sammen til én.

– De melder om veldig gode resultater i å løse utfordringer både økonomisk og faglig, sier Astrup.

Ifølge ordfører Saxe Frøshaug (Sp) er det stort lokalt engasjement, og man har klart å få til et godt samarbeid på tvers av de gamle kommunegrensene.

Blant annet har de opprettet egne lokale samtaleverksted i tettstedene, som har bidratt positivt.

– Verkstedene har vært en fin mulighet til å høre ut innbyggerne, sier Frøshaug.

Ikke suksess

Men i Indre Fosen er altså erfaringene ikke like gode.

– Kommunesammenslåingen har sine fordeler og ulemper, men jeg vil ikke betegne den som en suksess, sier ordfører Bjørnar Buhaug (Sp).

Han medgir at det også her er mye engasjement og at enkelte tjenester har blitt styrket, men samtidig er kommunen i stor grad er preget av grendekamp.

I tillegg har store ambisjoner kombinert med lavere inntekt i den nye storkommunen, ført til milliardgjeld.

– Vår dagsorden nå er hvor vi skal spare og kutte med minst mulig konsekvens, og det har blitt mange dragkamper, fordi handlingsrommet er veldig lite.

Fordi reformen i seg selv er sentraliserende, er det grendene og utkantene som rammest hardest i disse dragkampene, sier Buhaug.

– Alle blir tapere

Ivar Rostad er leder for Kommunelista, som er det største opposisjonspartiet i Indre Fosen.

Selv om han i prinsippet ikke var mot sammenslåingen, skulle han gjerne ha vært den foruten, fordi han opplever store skeivfordelinger.

– Premissene var feil. Prosessen var dårlig. Resultatet er enda verre, sier han.

Rostad beskriver et kommunestyre som ikke klarer å bli enig med seg selv i viktige saker.

– Det er grendepolitikken som tar styringa. Alle sammen vil slåss for sitt, men vi kommer ikke videre. Det er bygd mot bygd, og alle mot sentrum. Alle blir tapere, sier han.

– Og det sier seg selv at når vi blir større, så får hver mann og bygd mindre de skulle ha sagt.

Vil være variasjoner

Selv om lokalvalgsundersøkelsen gir et mer positivt bilde av kommunesammenslåingen, påpeker kommunalminister Nikolai Astrup at det er for tidlig å felle dom over reformen.

– Det vil nok være variasjoner mellom kommunene, i hvilken grad de nye strukturene setter seg og hvor lang tid det tar før man er en ny enhet på alle måter, sier Astrup.

– Jeg tenker lokalpolitikerne har en viktig rolle i å bygge bro mellom det gamle og det nye.

Statsråden har tro på at sammenslåtte kommuner gir bedre tjenester og mer robuste fagmiljøer.

– Så tror jeg at veldig mange kommuner vil finne at man blir sterkere sammen enn man var hver for seg.

Lite glad i Indre Fosen

At man blir sterkere sammen, vil ordfører Saxe Frøshaug i Indre Østfold skrive under på.

Han påpeker at kommunen på et tidspunkt hadde over halvparten av alle koronasmittede i Norge.

– Kommunesammenslåingen gjorde at vi hadde et apparat til å takle smitteutbruddet. Det fungerte veldig bra. Som fem småkommuner hadde vi neppe klart å håndtere det på en like god måte.

Petra Rabben i Fevåg er imidlertid ikke overbevist.

– Jeg snakker mye med folk, og jeg må innrømme at jeg ikke har hørt noen som synes at dette er positivt, sier hun.

– Jeg er glad i bygda mi. Jeg var glad i Rissa kommune. Men jeg er lite glad i Indre Fosen.