Hopp til innhold

Er lei av å høre «i akkurat dette tilfellet er det helt riktig at han tjener mer enn henne»

Nå gir likestillingsdepartementet 2 millioner kroner til arbeid for likelønn.

To kolleger, en kvinne og en mann, sitter sammen og jobber foran hver sin PC. Vi ser flere personer i bakgrunnen i det åpne kontorlandskapet.

LØNNSFORSKJELLER: En ny og omfattende studie viser at kvinner i Norge i snitt har 8,6 prosent lavere årslønn enn menn – selv om de er ansatt for å gjøre den samme jobben.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Mer enn en tredjedel av lønnsforskjellene mellom kjønnene i Norge, skyldes at kvinner får mindre betalt enn menn, selv om de gjør den samme jobben.

Tidligere studier har i hovedsak konkludert med at lønnsforskjellene skyldes at menn og kvinner sorteres inn i ulike jobber. Derfor ble forskerne overrasket da de fant ut at kjønnsforskjellene er så store blant folk med samme jobb på samme sted.

Etter å ha lest om forskningen, sa likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) at tallene er nedslående. Samtidig lovet hun å jobbe hardt for å tette lønnsgapet.

Nå gir hun bort 2 millioner kroner:

Det holder ikke med anekdotiske bevis fra livene våre. Vi trenger tall og vi trenger fakta, for å se strukturene som styrer i bedriften og i samfunnet, skriver Trettebergstuen i en e-post til NRK.

Anette Trettebergstuen (Ap), kultur- og likestillingsminister.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Foto: Anders Fehn/NRK

Et ubehagelig tema

– Det er vedvarende lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på virksomhetsnivå. Det har vært en blind spot, sier forsker Mari Teigen.

Hun leder Core – Senter for likestillingsforskning. Det er de som får pengene og oppdraget. De skal både forske på lønnsforskjeller innad på arbeidsplasser og se på mulighetene for å utvikle en nasjonal lønnsoversikt.

– Lønnsforskjeller mellom kjønnene er et ubehagelig tema. Det passer dårlig med sånn som de fleste av oss tenker at samfunnsutviklingen har vært.

Les også Ulik lønn for likt arbeid er mye vanligere enn antatt

Fire kolleger sitter sammen ved hver sin pc-skjerm i åpent landskap på jobb.

Likestillingsminister Trettebergstuen sier mer fakta trengs for å få de resultatene myndighetene ønsker seg, nemlig bedre likestilling.

Hvor ofte har vi ikke blitt fortalt at «i akkurat dette tilfellet er det helt riktig at han tjener mer enn henne? Akkurat i denne avdelingen er det riktig at han ble sjef og ikke henne. Det er bare tilfeldigvis sånn at akkurat hos oss tjener mennene bedre. Det handler ikke om et mønster». Vel, tallene er klare, og det er ikke tilfeldig, sier Trettebergstuen.

Plikter å jobbe for likestilling

Alle arbeidsgivere i Norge jobbe aktivt mot diskriminering. Denne aktivitets- og redegjørelsesplikten er lovfestet.

Jeg tror at de fleste bedrifter er interessert i å ta godt vare på og behandle sine ansatte rettferdig. Og det er nettopp det aktivitets- og redegjørelsesplikten både gir pålegg og hjelp til, sier Trettebergstuen.

Core skal blant annet undersøke hvordan virksomhetene rapporterer om kjønnsforskjellene.

Her blir det også viktig å undersøke hvordan arbeidsgivere i tilfellet argumenterer for å lønne menn og kvinner ulikt, sier forsker Teigen.

Portrettbilde av Mari Teigen iført en blå genser. Hun står foran en spilevegg i tre. Teigen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning

Mari Teigen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning.

Foto: Institutt for samfunnsforskning

Arbeidsliv med dysfunksjonelle trekk

En teori bak lønnsgapet mellom kvinner og menn innad på arbeidsplassen, er at kvinner jekker ned innsatsen når får barn.

Core har forsket mye på likelønnsproblemet allerede. Ifølge Teigen handler de vedvarende forskjellene i lønn mellom kjønn i liten grad om at kvinner senker innsats eller ambisjoner med morsrollen. Hun mener det handler mer om et arbeidsliv med dysfunksjonelle trekk.

Les også Karrieren til Ida-Marie (29) ble ødelagt på et øyeblikk – før den egentlig hadde begynt

Portrettbilde av Ida-Marie Laxaa, tatt utendørs.

Dette har tradisjonelt rammet kvinner mest, sier hun, men tilføyer at dette trolig vil endre seg:

– Jeg tror dette er en problematikk vi kommer til å se mer av fremover – både for kvinner og menn.

Forskerne forventer å ha de første resultatene sine klare innen slutten av 2023.

Les kronikken År etter år lar godt voksne meningsbærere seg provosere på likelønnsdagen