Uferdig Jeppe på Trøndelag Teater

Det mest upåklagelige var mine forventninger. Trøndelag Teaters ambisjon er lovende. De skal gi den urgamle komedien fra 1722, Jeppe på Bjerget, aktuelle omgivelser.

Realityserie

I stedet for en arrogant overklasse som morer seg ved å drite ut en forfylla bonde som eies med hud og hår av baronen, bedras av kona og mislykkes med det meste, er han her offer for en realityserie som sliter med seertallene. Her er det bare Jeppe som ikke vet at han blir lurt.

Det kan gi mange muligheter for gode vrier, kanskje assosiasjonsskapende og til og med gjenkjennende spark hit og dit.

De leverer jo i og for seg en overraskende scenografi og musikken og lydbildene er fine de, men, det er noe som skurrer fra første takt.

God fyllik

Jeppe sjøl er en svært overbevisende fyllik. Han er til tider morsom og han kan vinne et hvert mesterskap i en fyllikdans til musikk, tekst og egne tanker. Men det hjelper ikke selv med et hav av stjerner her, eller folk med en saftig X-faktor.

Vi får det Holbergske plottet der Jeppe etter å ha latt seg lure til å tro at han har kommet til paradiset og fått makt, blir ond med primitive lyster.

Han vil voldta ei jente, grabbe til seg alkohol gull og glitter og henge skattefuten. Motivene kan vi jo lure på. Vi aner jo ikke noe om Jeppe i dette stykket egentlig, men det er jo ting som tyder på at han er rimelig arbeidsufør, noe trygdet vil jeg tro.

Får ikke tak

Egentlig vet vi ingen ting om det. På Trøndelag Teater er ikke en gang kona Nille og vertshuseier Jacob er ekte.

I Holbergs tid sugde kirka og staten og adelskapet penger fra bøndene for å trygge sin overflod. De kalte det skatt og alternativet for hardt arbeidende bønder var fengsel eller ei kule for panna.

Trøndelag Teater har barbert teksten og erstattet mye av den med bevegelser og scenografi. Det gjør de til tider med glans, men mine ovasjoner uteblir til tross for det.

Henger i lufta

De har også modernisert teksten og høster noen poeng med det.
Manuset blir lettere enn det er opprinnelig er og da veier det ikke mye.
Da hjelper det ikke med et snev av alvor til slutt heller. Det blir som en god del annet her, hengende i lufta.

Jeppe er her en gammeldags fyllik og slett ikke en vanlig mann som han presenteres som av realityseriens representanter, en gjeng som bryter inn hist og her i stykket uten at de serverer gullkorn eller binder det sammen.

Holbergs Jeppe flyktet inn i alkoholen og fra håpløsheten etter ekte bedrag, undertrykking og svik. Holberg har ikke skrevet et dypt manus, men en god komedie.

Jeppe anno 2012 er dyktig og full. Resten mangler en dirigent.