NRK Meny
Normal

Tyskertøs - et grått drama

Urpremieren på Tyskertøs ble en middelmådig forestilling, mener NRKs anmelder.

Anmelder: Lars Erik Skjærseth

Trøndelag Teater leverer en grå og søt fortelling om rå virkelighet, malt til grøt av klisjeer.

Lengsel

Dramaet er om ei ung kvinne, hovedpersonen Lea, som trenger kjærlighet. Hun møter en hyggelig tysk soldat som lengter etter det samme.

Han har mistet sine foreldre under krigen, hun er sendt til Frosta som gårdstøs fordi hennes far, kommunisten ikke vil at hun skal menge seg med tyske soldater, overhodet. Men de er jo der også da. Så blir hun gravid, med fienden.

Ikke nok med det, hun menger seg med ei kvinne som livnærer seg som hore og har tyske kunder.

Alt på en gang

Men det er mer i samme familie. Leas søster er aktiv i motstandsbevegelsen, hennes bror er krigsprofitør. Ikke nok med det, søsteras mann dør på alliert side etter et tysk angrep og hun får, etter sin manns død, varme følelser for motstandsmannen, han som blir hevngjerrig og som sammen med den norske mobben i frigjøringsdagene skal hevne seg på nettopp den nevnte hora.

Og ikke nok med det. Dette skjer i samme øyeblikk som motstandssøstera er i ferd med redde nettopp Lea og barnet hun skal føde.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Trond-Ove Skrødal (Waldensjö) og Øyvind Brandtzæg (Arnodd Karlsbru)

Trond-Ove Skrødal og Øyvind Brandzæg i aksjon.

Foto: GT Nergaard

Krigsprofittør

De befinner seg på intet mindre enn lasteplanet på bilen som broren, krigsprofitøren og en slesk svenske har tjuvlånt gitt falske skilt for å stikke av med eiendeler stjålet fra jødiske hjem, deporterte trolig. Gjenstander som via en korrupt politimann har havnet hos de to. De må vekk før de blir avslørt. Men hora ordner opp, sammen med motstandsøstera som tar et oppgjør med sin krigsproffitørbror.

Hevn og hat

Akk, offer må til, mobben står rundt bilen og krever blod og hora ofrer seg, går ut blir snauklippet og banket, mens de Lea og den tyske soldaten som har desertert og gitt alt for kjærligheten, kjører til sykehuset.

Det er noe såpeoperamessig over dette. Det er alt og ingenting. Bortsett fra krigen da, den er ofret for kjærligheten, som blir slukt av klisjeer.

Klisjepreget

Det hele glir jevnt og grått av gårde, fra tablå til tablå. Eller fra klisjé til klisjé. Det mangler snev av dybde eller skal vi si den evne et godt manus eller utvalg av tekster og regi her, når det suger oss med, bygger opp en spenning, en lengsel mot det som måtte komme og gir oss en aha-opplevelse eller i det minste en sitring etter noe mer enn fortellinga i seg selv.

Stort potensiale

Pål Christian Eggen (Stroessner) og Mads Bones (Hermann)
Foto: GT Nergaard

Hva hatet, hevnlysten, urettferdigheten, grådigheten og kjærligheten kan gjøre med menneskesinnet er så til de grader til stede i denne dramatiske tiden i nær norsk historie.

Potensialet er enormt. Spesielt sett fra kvinners side. Tyskertøs, smak på det ordet.

Gode skuespillere

La meg være tabloid. For meg var urpremieren nesten som ihjælkokt lapskaus uten bindemiddel, der alt skulle være med, krydret i hytt og pine, men uten salt.

Nåvel. Så rart det enn kan høres. Skuespillerne er til tider på sitt aller beste. Virkelig. Virkelig.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Tyskertøs, teaterplakat
Foto: NRK

Video fra Trøndelag

Se vår "timelapse" av juliværet i Trøndelag
Femte året med spel i år
I over 80 år har Hugos tivoli fra Levanger holdt på. I sommer har en 25-åring overtatt som leder i familiebedriften.