Tros- og livssynssamfunn positive til regjeringens lovendringsforslag

Kulturdepartementet sendte torsdag et forslag til en total revisjon av den norske tros- og livssynslovgivningen ut på høring.

Dagens offentlige finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn blir ikke vesentlig endret. Men regjeringen foreslår å oppheve kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven og erstatte disse tre med en felles lov. Samtidig foreslås det å videreføre en særskilt lovgiving for Den norske kirke i et eget lovkapittel.

– Å samle de tre lovene i én felles lov vil være et vesentlig grep for forenkling og likebehandling, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Positive tilbakemeldinger fra tros- og livssynssamfunn

Den norske kirke mener regjeringen tar tros- og livssynsmangfoldet i Norge på alvor med det nye revideringsforslaget, og leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, har uttalt at forslaget ser ut til å sikre Den norske kirke en trygg og stabil økonomi på nivå med dagens finansiering.

I kirkemøtet har det vært et ønske å deregulere Den norske kirke og etablere en ny og mindre regelstyrt trossamfunnslov.

Også Human-Etisk Forbund stiller seg positiv til store deler av revideringsforslaget.

Pressesjef Jens Brun-Pedersen skriver til NTB at de blant annet er glade for at kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven foreslås erstattes av en felles lov.

Vil hindre forskjellsbehandling

I dag blir alle penger, kommunale og statlige, som brukes på Den norske kirke, delt på antall medlemmer i kirken. Summen per medlem blir også gitt til hvert medlem i andre tros- og livssynssamfunn.

Et utslag av dette er at andre trossamfunn får mer penger per medlem, jo færre medlemmer Den norske kirke får, fordi utgifter til bygging, drift og vedlikehold er det samme fra år til år, mens antall medlemmer går ned.

Kulturdepartementet foreslår at tilskuddssatsene i framtiden blir regulert i takt med statens bevilgninger til Den norske kirke – uavhengig av medlemsutviklingen i kirken.

Brun-Pedersen sier Human-Etisk Forbund er misfornøyd med at medlemstallet vil ha betydning for tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn, men ikke Den norske kirke.

– Det vil innebære at vi forlater prinsippet om likt beløp per medlem, skriver han.

Forbundet ønsker også en klarering i de særskilte oppgaven som tillegges Den norske kirke, og som ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget for de andre.

Minst 500 medlemmer

I høringsnotatet foreslås det at tros- og livssynssamfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å kunne få støtte. I dag er det bare livssynssamfunn som har en slik grense, ikke trossamfunn.

I dag er rundt 785 samfunn tilskuddsberettiget. Om kravet på minst 500 medlemmer vedtas, vil færre samfunn komme inn under tilskuddsordningen, og staten regner med å spare 98 millioner kroner årlig. I høringsforslaget tas det høyde for at innsparingen blir lavere etter hvert, når trossamfunnene tilpasser seg organisatorisk.

Det er likevel lagt opp til at små trossamfunn kan lage paraplyorganisasjoner og få samme støtte som i dag. Dette vil særlig gjelde mange små pinsemenigheter.

Den statlige utgiften per medlem er 505 kroner i 2017, men kommunene gir som regel det samme. Dermed bikker de offentlige overføringene per registrerte medlem trolig tusenlappen.

Må følge norsk lov

I forslaget sies det tydelig at tros- og livssynssamfunn må følge norsk lov for å kunne motta tilskudd. Det er også gjort klart hvilke mulige konsekvenser lovbrudd kan få for tilskuddet.

Oppfordring eller støtte til handlinger som alvorlig krenker andres rettigheter og friheter, kan føre til tap av tilskudd.

I tillegg drøftes det hvordan det kan settes som vilkår for tilskudd at samfunnet ikke mottar støtte fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet.