Tror Norge kan erobre det europeiske drivstoffmarkedet

Nå får de EU-støtte for å gjøre om havets gress til drivstoff.

– Halvparten av fotosyntesen på jorda skjer i havet. Likevel bruker alle som produserer biodrivstoff, råstoff fra land, sier Pål Bakken i Seaweed Energy Solutions til Forskning.no.

I tillegg til at tareplantene vokser mye raskere enn planter på land, bruker de ikke plass hvor man kan dyrke mat.

Bakken mener de tradisjonelle måtene å dyrke tare på ikke er effektive nok, derfor har han sammen med forskere fra SINTEF og NTNU utvikla et nytt konsept.

Vokser på 7-8 måneder

I stedet for å senke tau ned i vannet og la sporene feste seg til tauene, fester de taresporene på store flak før de senker dem ned i vannet. Dermed vokser taren tettere og den blir enklere å høste inn.

– Vi etterligner tareplantenes bevegelser, de liker seg på steder med mye bølger, sier Bakken.

Når taren trives vokser den 2-3 meter på 7-8 måneder. Da er den klar for innhøsting og blir lagt på store tanker hvor den råtner til biogass eller blir tilsatt gjærcelles slik at den blir omdanna til etanol.

– Dette er superpositivt

Johannes Fjell Hojem i miljøstiftelsen Zero tror prosjektet vil ha stor betydning for utviklinga av biodrivstoff.

– Potensialet for at dette kan bli stort er absolutt til stede, sier Fjell Hojem.

Han sier det er flere prosjekt som prøver å dyrke fram tare, men at mange av dem så langt har vært ineffektive.

– Den prosessen Seaweed driver med nå ser spesielt lovende ut, sier han.

– Denne teknoligien jobber mer med naturkreftene, den etterligner en kjempestor tareplante.

Zero følger med på utviklinga av nye metoder å dyrke tare og alger på fordi det er mye enklere å dyrke ting i havet enn på land.

– Det er ingen mangel på matjord enda, men hvis vi skal dekke hele energibehovet vårt må vi også ta i bruk de ressursene vi har til vanns, sier Fjell Hojem.

Stort potensiale

Sammen med forskerne har Bakken har allerede testa patenten i to år utenfor Ørlandet og Frøya på Trøndelagskysten. Nå leter Seaweed Energy Solutions etter områder hvor de kan gjennomføre et større prosjekt.

Bakken sier potensialet er stort.

– Om tre år regner vi med å ha et dyrkingssystem som kan brukes kommersielt, sier Bakken

Med et dyrkningsareal på 2500 kvadratkilometer produsere nok tare til å dekke 1,6 prosent av det totale drivstoff-forbruket til Europa i dag.

– Dette er ikke ønsketenkning, vi tenker stort, sier Bakken til NRK.no.

– Det er fortsatt litt ukjent for folk i Europa at vi kan utnytte havet på denne måten, men i Asia har de holdt på ei stund allerede.

Han sier den største utfordringa er å gjøre prosessen lønnsom nok.

Får 45 millioner i EU-støtte

Selskapet får nå støtte fra Eurekas Eurostarsprosjekt. Det er et europeisk nettverk for innovasjon.

Med deres støtteordninger kan små bedrifter utvikle ideene sine, slik at de lettere kan komme inn på det europeiske markedet sammen med de store selskapene.

– Det er stor konkurranse om disse pengene, så det har enorm betydning for oss, sier Bakken.

De får 45 millioner kroner i støtte til å forske mer på taredyrking til havs. De skal blant annet utvikle flak som kan installeres offshore, de skal se nærmere på ankringsteknologien, og se om de kan utvikle bedre planter.

– Det er jo et levende materie, så vi må lære litt etterhvert, sier han.

Styrker havet

Så langt ser det ut til at taredyrking har en positiv effekt på livet i havet, mener Zero. I flere fjorder i Norge har taretråling, kråkeboller og kongkrabber bidratt til at tareskogen nesten har vært utrydda.

• Les også: Kråkeboller tar knekken på tareskogen
• Les også: Sushi skal redde tareskogen
• Les også: Tareskogen kommer tilbake

– Forskjellen mellom dette og tradisjonell fiskeoppdrett, for eksempel, er at man ikke tilfører noe.

–Det er ikke snakk om å gjødsle eller tilsette for som kan forurense havet, tvert imot som kan det hende taren fanger opp noen av næringssaltene som vi har tilført havet, slik som kloakk for eksempel, sier Fjell Hojem