Liten idé ble stor suksess – satsinga på hjemmebrygg endte på prestisjefylt liste i Financial Times

Det starta med 5-6 maltsekker i et lite butikklokale i Trondheim. Så balla det på seg. Nå er Brewshop en av bedriftene med størst vekst i Europa.

Bård Solem og Martin Fevaag Larsen med ølglass

FORNØYDE KUNDER: Bård Solem og Martin Fevaag Larsen er blant dem som har kastet seg på hjemmebrygginga. Som trofaste kunder har de bidratt til Brewshop sin suksess.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Det lukter godt. En veldig fin øl.

Bård Solem trekker inn dunsten før han og kompis Martin Fevaag Larsen tar en liten sup av hjemmebrygget.

– Frisk og fin, ja, bekrefter Larsen.

I en garasje midt i Trondheim har de skapt seg et aldri så lite minibryggeri, hvor det har blitt produsert forskjellige ølsorter til eget bruk de siste par årene.

– Vi syntes det så artig ut, så vil hadde lyst til å prøve selv, forteller Solem.

Litt drahjelp har kompisene fått fra naboen Brewshop – en butikk som selger og utvikler produkter og råvarer nettopp for ølbrygging.

Til gjengjeld har Solem, Larsen og en drøss andre ivrige bryggere, ført til at Brewshop på sin side har fått stor suksess.

Faktisk så stor at butikken har havna på Financial Times sin prestisjefylte liste over de 1000 raskest voksende bedriftene i hele Europa.

Manfred Skårsmoen i døra til Brewshop i Trondheim

POPULÆR BUTIKK: Daglig leder Manfred Skårsmoen har opplevd ei eventyrlig utvikling siden oppstarten i 2015.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Timinga var rett

Financial Times regnes som ei verdensledende avis for næringsliv, og å havne i deres søkelys er virkelig stort, sier Manfred Skårsmoen, som er daglig leder i Brewhouse AS, som altså drifter Brewshop.

– Det er kjempetøft. Vi har hatt bra vekst og utvikling i flere år, men jeg hadde aldri regna med at vi kom til å havne der.

Skårsmoen og broren starta øleventyret i et lite butikklokale i Trondheim i 2015. De hadde kjøpt inn 5-6 maltsekker, og lurte på om de faktisk kom til å klare å bli kvitt alt.

– Vi fant noe vi syntes var tøft, og ville tilby et nisjeprodukt for å gi ølinteresserte muligheten til å brygge hjemme på kjøkkenbenken, forteller Skårsmoen.

Timinga var rett, og hjemmebrygging og mikrobryggeri var populært som aldri før. Brødrene kunne raskt utvide sortimentet til å inkludere et helt spekter av produkter – fra gjæringstanker, til flasker og bokser, til malt og humle.

Sjøl om de fortsatt har et fokus på markedet for hjemmebrygging, selger de i dag også produkter til større, profesjonelle bryggerier.

Manfred Skårsmoen i Brewshop

BREDT UTVALG: Brewshop tar sikte på å være en «one stop shop», hvor man finner alt man trenger til ølbrygginga – uavhengig om man er nybegynner eller profesjonell, sier daglig leder Manfred Skårsmoen.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Ikke dagligdags

Leder i hjemmebryggerforeninga Norbrygg, Frode Krogstad, tror at et bredt utvalg og unike produkter man ikke finner ellers, er nøkkelen til suksessen til Brewshop.

– De ser hva folk pludrer med på hjemmebasis, og skjønner hva folk vil ha før de vet det sjøl, sier Krogstad.

Han påpeker at 2019 egentlig var et ganske dårlig år for hjemmebrygginga, men at Brewshop klarte å ha vekst til tross.

Frode Krogstad, Norbrygg

REKORDÅR: Hjemmebrygging av øl er blitt mer og mer populært, sier leder i Norbrygg, Frode Krogstad.

Foto: Privat

Også direktør for Innovasjon Norge i Trøndelag, Vigdis Harsvik, er imponert over karene bak Brewshop.

– Det er ikke dagligdags at vi får norske bedrifter på slike lister. Å havne på denne lista er stort, sier hun.

– Det startes veldig mange bedrifter, men det er få som får en bratt vekstkurve. Vi har behov for flere med denne utviklinga, så all ære til dem som virkelig har fått det til.

Ni norske bedrifter

Brewshop er heller ikke den eneste bedriften som har fått det til. På lista til Financial Times finner man ni norske bedrifter.

Harsvik sier at den viktigste suksessfaktoren for vekst er å treffe et behov i markedet, tilpasse seg utviklinga og klare å levere et produkt kundene faktisk vil ha og er villige til å betale for.

Utover dette må vekst være en helt klar strategi.

– Man må tørre å tenke de store tankene og si at man har ambisjoner, sjøl om det er litt unorsk, sier Harsvik.

Vigdis Harsvik, direktør Innovasjon Norge i Trøndelag

IMPONERT: Direktør i Innovasjon Norge i Trøndelag, Vigdis Harsvik, gir all ære til gutta i Brewshop for å ha klart å vokse på en måte de færreste andre klarer.

Foto: Privat

Satser større

For Brewshop sin del, er det aldri snakk om å hvile på laurbærene.

Tallene på Financial Times sin liste er fra 2019, og i fjor fortsatte de med noe daglig leder Manfred Skårsmoen beskriver som en brutal vekst.

– Vi vokste 40 prosent kontra 2019, og i år har veksten vært høy i forhold til i fjor igjen, så det lover godt.

Det er koronapandemien som har gitt hjemmebrygginga frisk vind i seila, og Frode Krogstad i Norbrygg kan bekrefte at 2020 var et rekordår.

Han anslår at mellom 50.000 og 80.000 nordmenn driver aktivt med ølbrygging på hobbybasis, og i tillegg er det om lag 400 mikrobryggerier i landet.

Norge har lenge ligget i verdenstoppen, hvis man tar befolkningstallet i betraktning, og koronaåret har bare befesta den posisjonen.

Hjemmebrygging av øl

DET BRYGGES: Koronapandemien har ført til at flere og flere velger å bruke tida til å brygge øl hjemme.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Mars i fjor var nesten som å slå på en bryter. Da var det takeoff, og det har egentlig bare fortsatt, sier Skårsmoen i Brewshop.

Nå vil de benytte suksessen til å satse enda større.

– Vi leker med tanken på å gå utenlands. Vi mener vi har en modell og et merkenavn og en strategi som gjør at vi kan lykkes også i Europa.