NRK Meny
Normal

Trondheim vil rammes av tsunami

Tsunamibølger i Trondheimfjorden vil komme - men ingen kan si hvor og når. Det sier forfatter av den nye boken "Farlige bølger".

Bilder etter raset natt til 8. oktober 1950.
Foto: NRK

Store undersjøiske leirskred har flere ganger gått helt inne ved havna i Trondheim. Og det vil skje igjen, mener forfatteren Astor Furseth. Han har skrevet boka «Farlige bølger» om gamle og kommende naturkatastrofer i kongeriket.

Fire store skred

I boka viser han at det har vært minst fire store undersjøiske ras med tsunamibølger i Trondheimsfjorden de siste 100 år. En animasjon (se video) viser hvordan 1888-bølgen slo ut fra et leirras på havbunnen utenfor Trondheim. I byen fikk den dramatiske konsekvenser.

Den 23. april 1888 førte et undersjøisk skred til at den dannet seg en godt synlig flodbølge ute i Trondheimsfjorden. Bølgehøyden var på fem til sju meter der den kom inn mellom Munkholmen og Ilsvika.

Tsunamibølger i Trondheimsfjorden

Flodbølgen slo inn mot strandlinjen, først ved Ilsvika. Noen minutter senere traff bølgen den nylig utfylte demningen som var fylt opp som forberedelse til jernbanestasjonen ved Brattøra. Demningen og fyllmassene innenfor var lagt rett opp på opprinnelig sandgrunn, med helning på ca. 10 prosent mot fjorden.

Etter skredet økte vanndybden i skredområdet med bortimot 10 meter langs 600 meter av sjøbunnen.

– Det hadde vært mye snøsmelting i forkant av at skredet gikk, forteller geolog Jean Sebastian L'Heureux ved NGI I Trondheim.

– Folk kunne se den høye flodbølgen komme innover mot byen, fordi det skjedde midt på dagen.

Skredet i 1950

Den 8. oktober 1950 inntraff et annet stort flytskred i Trondheim. Det skjedde etter at NSB hadde begynt å utvide jernbaneområdet langs strandlinjen i Ilsvika året før. Også denne gangen ble en sandfylling lagt ut direkte på fjordbunnen.

Den 8. oktober var arbeidet nesten fullført. Natt til 8. oktober gikk det et nytt flytskred. Med få øyenvitner har vi lite informasjon om skredet, men størrelsen var om lag som i 1888.

En kraftig flodbølge som fulgte etter skredet førte til at fortøyningen røk på flere skip i området.

Det siste større skredet i fjorden gikk så sent som i 1989. Da skled en del av grunnen nær Ormen Langes vei på Ladehalvøya ut. Skredet rev med seg en del av veien, mens mesteparten av skredet gikk under vannlinja.

Slik vil en flodbølge spre seg i Trondheimsfjorden.
Foto: NGI / NRK

– Vil skje igjen

– Det som har hendt før vil hende igjen, mener forfatter Astor Furseth.

– Derfor må havnevesen og utbyggere ta høyde for slike flodbølger.

Boligprosjektet Grilstad marina, som nå bygges lengst ut i sjøen ved Ranheim, har forberedt seg på storflo og orkan, men ikke mot en eventuell tsunami.

– Stoler på moloene

– Det har ikke vært noe tema, for å si det sånn, sier daglig leder Liv Malvik ved Grilstad marina.

– Vi har fått gjennomført grundige geologiske undersøkelser både inne på land og utover i fjorden før vi fikk tillatelse til å bygge ut. Da har ikke tsunami vært en problemstilling.

Liv Malvik mener moloene ytterst i prosjektet, som er fem meter høye, vil ta av mye av en slik flodbølge, dersom den skulle komme.

– Umulig å sikre seg

Liv Malvik får støtte av fogeolog Jean Sebastian L'Heureux. Han kjenner Trondheimsfjorden best, og tror slike bølger vil komme:

– Men hvor de kommer er nesten umulig å planlegge for.

– Å ta hensyn til det blir som å ta hensyn til et veldig stort jordskjelv i Norge. Sannsynligheten er svært liten, og vi vet ikke hvor en tsunamibølge vil komme fra.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon
I Storlidalen i Oppdal er de allerede i gang med å lage skiløyper.