Hopp til innhold

Trondheim får ikke bygge vilt

Fylkesmannen nekter Trondheim å bygge på 860 dekar matjord, tilsvarende 185 fotballbaner.

Kunstgressbaner på Utleira.

Grønn, men ikke lenger dyrkbar. De to nye kunstgressbanene på Utleira er eksempler på hvordan den beste matjorda på tidligere havgrunn blir bygd ut i Trondheim. Her kunne det blitt produsert brødkorn til 100–150 mennesker per år.

Foto: Kjetil Nesgård / NRK

Landsbruksdirektør Tore Bjørkli hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Landsbruksdirektør Tore Bjørkli hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter Malvik kommunes innsigelse mot storebror Trondheim.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Trondheim kommune vil bygge på store områder med dyrkamark for å avhjelpe boligmangelen. Fylkesmannen sier nei.

– Innsigelsene fra Fylkesmannen går først og fremst på konkrete områder dyrkamark som er foreslått utbygd, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Les også: Bynære bønder selger opsjon på dyrkamark

Indrefileten

Områdene Fylkesmannen har innsigelser mot ligger sør og øst for Trondheim; Spongdal, Charlottenlund og Rotvoll. Det er etter Fylkesmannens mening selve indrefileten av jordbrukslandet i Midt-Norge.

I sin landbruksmelding for 2010 skriver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag at mens storparten av jordbruksarealet i Trøndelag ligger for høyt og for langt nord til å kunne dyrke korn, så gjelder det ikke lavtliggende områder langs Trondheimsfjorden (der det ofte er leire).

Her ligger størstedelen av den eldste kulturjorda i regionen, som huser hovedtyngden av kornproduksjonen i landsdelen.

Strides om 185 fotballbaner

I forslaget til kommuneplan har Trondheim foreslått å bygge ut totalt 4.185 dekar, hovedsak til boliger.

– Fylkesmannen har allerede godkjent 2.864 dekar av dette, hvorav 860 dekar er dyrket jord.

Det resterende arealet på 1.321 dekar har Fylkesmannen innsigelser mot.

Med andre ord har Fylkesmannen allerede godtatt at dyrkamark tilsvarende 401 fotballbaner (internasjonalt mål = 68 ganger 105 meter), mens åkerland tilsvarende 185 fotballbaner er omstridt.

Dette arealet kan produsere brødkorn nok til 9.250 mennesker i året (se faktaboks).

Ny E6 bygges på dyrkamark på Rotvoll.

Ny E6 Øst på Rotvoll er et ferskt eksempel på hvordan byens vekst forsyner seg av dyrkamarka.

Foto: Kjetil Nesgård / Kjetil Nesgård

– Har aldri opplevd liknende

Fylkesmannen støtter dermed ordføreren i Malvik som har protestert mot planene. Der har et flertall av politikerne reagert mot at Trondheim bryter arealplanen byen og nabokommunene har blitt enige om. Det har resultert i en formell innsigelse.

– Det er sjelden kost at en nabokommune legger inn innsigelse til en annen kommune, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Jeg kan ikke huske å ha opplevd noe slikt tidligere.

Nybygg på dyrkamark på Torgård i Trondheim.

Forrige gang det var strid om jordvernet i Trondheim vant utbyggerne. Resultatet kan vi se på Torgård sør i Trondheim.

Foto: Anne Heidi Røstad / NRK

Brudd på samarbeidet

I sitt ferske arealforslag har Trondheim store ambisjoner.

– Trondheim alene vil bygge like mange boliger som hele Trondheimsregionen tidligere har vedtatt, sier Bjørkli.

Fylkesmannen sier seg enig med Malvik i at Trondheims planer utfordrer de forpliktende planene som byen vedtok sammen med sine nabokommuner for bare to år siden.

– Det var vel ikke forutsetningen da kommunene fordelte veksten for kun to år siden.

– Dette uttrykker skuffelse over at det interkommunale samarbeidet ikke blir tatt høytidelig av storebror Trondheim, sier landbruksdirektøren.

– Vi føler oss rett og slett litt lurt, sa ordfører Terje Granmo til NRK onsdag.

Bynært landbruk på Utleira.

Matjord som denne på Utleira er under sterkt press for å bli bygd ut. Ikke minst skyldes dette at ferdig planert matjord er mye billigere å bygge på enn skog og myr i Estenstadmarka noen hundre meter opp i lia.

Foto: Kjetil Nesgård / NRK

– Må se hele regionen under ett

Landbruksdirektør Tore Bjørkli stiller spørsmål ved argumentasjonen om at mer tilgjengelig areal å bygge på fører til at boligene blir billigere.

– Jeg har ikke sett noen faglig godt begrunnet sammenheng mellom prisen på boliger og tilgangen på areal.

Han håper kommunene fortsatt klarer å fordele boligbygginga mellom seg, slik at verdifull matjord ikke går tapt.

– Det er en forutsetning for å ivareta jordvernet i en større region at hele regionen sees i sammenheng.