Åpner for spyttprøver: – Kjempefint for dem som ikke vil ha en pinne langt oppi nesa

– Mange opplever penselprøven som veldig ubehagelig. Nå kan folk få utdelt koronatesten og teste seg selv, rett og slett gjennom sitt eget spytt.

Det sier Hilde Myhre, som er enhetsleder for legetjenester og smittevernarbeid i Trondheim.

Som første kommune i landet skal Trondheim den 15. juni åpne en egen teststasjon for spyttprøver.

Når folk kommer hit får de utdelt et lite glass med et lite rør i toppen, som de skal samle en viss mengde av spyttet sitt i. Deretter leverer de glasset og kan dra sin vei.

Testen bestilles på nett, som vanlig, og man får svar etter 1–3 dager, også som vanlig.

Den store fordelen er at det ikke er behov for helsepersonell til å gjennomføre testen, foruten de som registrerer personene som tester seg og samler inn prøvene, ifølge Myhre.

– Vi ser for oss at vi får opp testkapasiteten betraktelig med denne metoden, sier hun.

– Vi kommer til å bruke mindre smittevernutstyr og mindre personell. Da kan vi heller bruke dem til for eksempel vaksinering, som det er stort behov for nå.

Gjennomført pilotprosjekter

I Trondheim har det allerede blitt gjennomført prøveprosjekter med spyttester, både på NTNU-studenter og på russen.

Erfaringen fra disse pilotene har vært gode, ifølge professor Eivind Almaas, som står bak prosjektet på NTNU.

– 150 studenter deltok i forsøket og vi opplevde at det gikk helt smertefritt å gjennomføre spyttprøvetakning, sier han.

– Studentene meldte selv at de syntes det var praktisk og enkelt.

Almaas har helt siden april i fjor tatt til orde for at man bør bruke spyttprøver som en del av teststrategien. Derfor er han nå svært fornøyd med tiltaket i Trondheim kommune.

– Dette er kjempefint. Spesielt for yngre barn og ungdom, og for folk som ikke vil ha en pinne langt oppi nesa eller munnen, sier Almaas.

Like sikker

Andreas Christensen er overlege ved diagnoselaben ved St. Olavs hospital. Han er en av pådriverne bak bruk av spyttprøver.

Ifølge ham er denne testen like sikker som den mer etablerte penselprøven.

– Den er på samme nivå når det gjelder både spesifisitet og sensitivitet. Noen studier har spyttprøvene kommet noe svakere ut, men ikke nevneverdig, sier han.

– De velger fortsatt å bruke penselprøver på sykehuspasienter og de som er alvorlig syke når man skal stille diagnosen. Men når man tar prøver primært for å vurdere smittsomhet, så holder spyttprøver med god margin.

Egnet for screening

Christensen er spent på å se hva den nye teststasjonen vil gjøre for effektiviteten i testingen. Han tror at man vil klare å teste flere hver dag, og han tror folk vil ha lavere terskel for å teste seg.

– Gjennom spyttprøver vil man dermed antakeligvis kunne oppdage tilfeller man ellers ikke ville gjort, sier Christensen.

Dette tror også professor Eivind Almaas, som gjør at han også ønsker at spyttester er egnet for såkalt screening-testing. Det vil si at også folk som ikke har symptomer eller tror de er syke, tester seg.

Det kan bli en effektiv metode for å oppdage skjult smitte, og dermed klare å være enda mer målrettet i tiltak og bekjempelsen av viruset, mener Almaas.

Drop-in på sikt

Den eneste utfordringen overlege Andreas Christensen ser ved denne testmetoden er at man trenger litt opplæring i hvordan man skal klare å produsere nok spytt til å fylle glasset, og ikke minst til å klare å spytte gjennom det lille røret.

– Det krever litt tilvenning, men det tror jeg folk vil lære seg fort.

Enhetsleder for legetjenester og smittevernarbeid i Trondheim, Hilde Myhre, håper flere kommuner vil la seg inspirere av Trondheim. Hun har stor tro på de positive ringvirkningene av spyttestingen.

På sikt er også målet å kunne tilby drop-in-tester og å dele ut tester til folk rundt omkring i byen.

– Da kan folk ta testen hvor og når det passer dem, og så levere tilbake til oss, som registrerer dem og leverer dem til laben. Det er dit vi ønsker oss, men vi må starte en plass, sier Myhre.