Sammenslåingsprosessen ser nå ut til å stoppe opp alle andre steder, bortsett fra i Agder-fylkene og i Trøndelag. Resultatet kan bli at regjeringen ikke gir nye statlige oppgaver til fylkene, tror Røiseland.
– Ubetydelig aktør
– Jeg tror dette vil fortsette som før. Der fylkeskommunen driver litt regional utvikling, men ellers vil bli en ganske ubetydelig aktør i det norske politiske landskapet, sier Asbjørn Røiseland.
På Vestlandet har allerede Rogaland og Møre og Romsdal sagt nei til å bli med i en ny storregion.
– Da blir det ikke noen ny region hvis ikke Stortinget gjennomfører sammenslåingen med tvang, og det virker lite sannsynlig, mener professoren.
Heller ikke storregionen Viken rundt Oslofjorden ser ut til å bli en realitet.
– Nei, Oslo ser ikke ut til å være interessert, og i tillegg sier også andre fylkeskommuner nei, fortsetter han.
Nei i Finnmark
Anne Marit Mevassvik er fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag.
Foto: Tariq Alisubh/NRKI Nord-Norge har Finnmark allerede avvist å være med i en region med Troms og Nordland, og da står man stort sett igjen med Agder og Trøndelag.
– Det er veldig synd, og det ville vært viktig å få til regioner også andre steder for det regionale folkevalgte organet. Dessverre kan dette bety begynnelsen på slutten for fylkeskommunene, frykter fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik (Ap) i Nord-Trøndelag.
Ingen nye oppgaver
I Trøndelag har fylkene allerede sagt ja til å slå seg sammen, men det ser ikke ut til å medføre flere statlige oppgaver som helseforetakene og NAV.
– Dette virker veldig halvhjertet og så langt har det ikke kommet signaler om noen nye tunge oppgaver til regionene som mange mener vil være en absolutt forutsetning for å få nye regioner, sier Asbjørn Røiseland.
