Trenger rekordregn i sommer for å fylle vannmagasinene

Den som tror kraftkrisa er over må tro om igjen. Selv om fyllingsgraden i vannmagasinene er på vei opp fra vinterens historiske bunnivå, så har varmen over Sør-Norge tæret hardt på snøreservene i fjellet. Det bekrefter hydrolog Erik Holmqvist i Norges vassdrags- og energidirektorat NVE til NRK.

NRK skrev i januar at strømprisene i Norge har steget med 350 prosent siden fra år 2000 til 2010.

Dobbelt så vått

– Det må regne 240-300 millimeter mer enn normalt i sommer i hele Norge for at fyllingsgraden skal komme tilbake til det normale til høsten.

– Det er nesten dobbelt som en vanlig sommer.

Holmqvist kaldt heller vann i årene på alle som håper en fuktig sommer skal redde kraftsituasjonen.

– Det har aldri regnet så mye vann på en sommer så lenge man har målt nedbør i Norge. I hvert fall ikke de siste 50 årene med målinger.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.

Kjede av ekstremvær

Erik Holmqvist trekker fram flere perioder med ekstremvær de siste to åra for å forklare hvorfor vi mangler vann i kraftmagasinene.

• Vinteren 2009-2010 var den nest tørreste på over 100 år, og den tørreste målte vinteren på Vestlandet.
• Godt med regn i fjor sommer ga ikke nok tilsig, fordi mye av regnvannet gikk til å fylle opp underskuddet i mark- og grunnvann.
• Deretter fikk vi den kaldeste novembermåneden over hele Norge siden 1919. På Østlandet opplevde de sin nest tørreste novembermåned siden 1900.

I hele 2010 falt det 15 prosent mindre nedbør enn normalt i hele landet. Men der vannet renner til et kraftverk var nedbørssvikten på hele 20 prosent. Det førte til at kraftverkene fikk et tilsig på 101 TWh. Normalen er 122 TWh.

Vi må tilbake til 1996 for å finne et år med mindre tilsig enn vi hadde i 2010.

En annen indikator på det spesielle vårværet vi har hatt er at Diplom-is aldri har solgt så mnye is i april som i år.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.

Bedre i Midt-Norge

Men i Midt-Norge er fyllingsgraden i vannmagasinene bedre enn i resten av Norden.

– Ja, for en gangs skyld kan vi i Midt-Norge håpe på en skikkelig god sommer med sol og godt vær, sier administrerende direktør Harald Lein i Nord-Trøndelag E-verk Marked til NRK.

Harald Lein håper nå på regn i Sør-Norge og resten av Norden. Det vil også gi lavere priser i Midt-Norge.

– Ja, vi får håpe på regn i hele Norden utenom Midt-Norge, ler Harald Lein.

Mye snø i fjellet

Han sier vi har spart på vannet i vår region av landet.

– I tillegg er det enda mye snø i fjellet. I motsetning til i Sør-Norge. Desto lenger nord du kommer, desto mer snø i fjellet som igjen betyr vann i kraftmagasinene, sier Harald Lein.

Han sier det er mindre vann i magasinene i Møre og Romsdal enn i Trøndelag.

– Derfor utelukker vi heller ikke høyere strømpriser i vår region, sier Harald Lein i NTE Marked.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

En femdel

NVE sender hver uke en rapport om kraftsituasjonen i riket. Der skriver hydrologene i NVE at fyllingsgraden i vannmagasina i forrige uke var på 26,9 prosent. Det er 7,3 prosentenheter under det som er normalt for denne uka. Det er ikke så mye. Men mye av tilsiget i vår har komme fra smeltet snø, og ikke fra nedbør.

– Det totale underskuddet på snø og vann for våren har ligget på mellom 20 og 25 TWh for hele Norge, sier hydrolog Erik Holmqvist.

I løpet av ett helt normalår produserer norske vannkraftverk snaut 125 TWh. Vi ligger altså en femdel under det vi har å rutte med i et normalår.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.

Regnestykket

På oppfordring fra NRK har Erik Holmqvist beregnet hvor mye det må regne mer enn normalen i løpet av sommeren (1. juni – 31. august).

Han tar utgangspunkt at det i Norge regner gjennomsnittlig 1500 millimeter nedbør i løpet av ett år.

– Dersom det regner 12 mm nedbør over hele Norge gir det oss omlag 1 TWh produsert energi.

– For å få 25 TWh må vi altså ha 250-350 millimeter nedbør over hele Norge, i tillegg til den normale nedbøren, som er på 400 millimeter om sommeren.

– Vi trenger altså 700-750 millimeter nedbør til sommeren. Det er nesten dobbelt så mye som normalt, fastslår Erik Holmqvist tørt.

Én rotbløyte ekstra hver uke

Så mye sommerregn har vi aldri fått i Norge siden målingene begynte i 1960.

– Vi må derfor få tidenes regnsommer for å komme opp til normalen, sier Holmqvist.

I tillegg til alle regnskurene vi har en gjennomsnittssommer må det i tillegg komme over 20 millimeter regn i uka. Det tilsvarer en skikkelig rotbløyte.

Fjellregn er best

Mesteparten av regnet bør komme over 1000 meter. Det er her de fleste store kraftmagasinene ligger, i høyfjellet i grenseområdene mellom Vest- og Østlandet.

– 1000 liter vann gir ca 1 kWh energi dersom vannet samles opp i et magasin som ligger 500 meter over havet, forklarer Erik Holmqvist.

– Ligger magasinet 1000 meter over havet blir energimengden dobbelt så stor. Dette avhenger av fallhøyden fra magasinets overflate til turbinen.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Været avgjør

Én norsk gjennomsnittsfamilie trenger altså 20 millioner liter vann på 500 meter over havet, eller 10 millioner liter vann ved 1000 meter over havet.

Kraftprodusenter og vi forbrukere går en spennende tid i møte. Sannsynligheten for at vi får dobbelt så mye regn som vanlig i sommer er svært liten.

Hvordan tror du strømprisen blir neste vinter? Skriv din SAKLIGE mening i kommentarfeltet.