Normal

Tredobling av unge uføre

Arbeidslivet er for tøft for unge ufaglærte. Nå skal forskerne knekke uføre-koden.

Ungdommer

Antallet ungdommer som faller utenfor arbeidslivet, øker.

Foto: Odd Rømteland / NRK

På 1970-tallet var det mellom 200 og 300 ungdommer i alderen 16-24 år som var uføretrygdet i Norge. I 2007 hadde tallet vokst til 600, viser tall fra NAV.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå kan man ikke skylde på at denne aldersruppen har økt nevneverdig i løpet av disse årene. For mens det var var 552 337 personer i denne aldergruppen i 1970, var det 613 950 personer i alderen 16-24 år per 1.1.2009.

Nå har forskere ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag , ( HUNT), som er en del av NTNUs institutt for samfunnsmedisin, startet arbeidet med å finne ut hvorfor stadig flere unge faller utenfor arbeidslivet.

– Det er et økonomisk problem for dem det gjelder, men også for samfunnet, sier forsker Steinar Krogstad ved HUNT.

For beskjeden

Forskerteamet har foreløpig ingen fasit på hvem som faller utenfor arbeidslivet og som ender opp i uførestatistikken. Likevel er det en del faktorer som utmerker seg.

– Vi ser at de sannsynligvis følger sosiale mønster. Det kan være helsemessige årsaker. Lettere psykiske problemer, som for eksempel beskjedenhet eller at de ikke har god selvtillit, kan ligge til grunn. Det er mange årsaker, men det er dette vi ønsker å finne ut mer om, sier Krogstad.

Uordnede forhold

Veien mot fagbrev som snekker kan være for vanskelig for noen, og for skolelei ungdom kan for eksempel butikkarbeid bli løsningen. Arbeidslivet har blitt for tøft for mange unge ufaglærte, sier Krogstad ved HUNT.

– Det er mange ufaglærte som jobber deltid eller som som tilkallingshjelp. Det er uforutsigbart og de blir lett utsatt for arbeidsløshet. Jeg har inntrykk av at det er en økende del i arbeidslivet som har uordnede forhold, sier Krogstad til NRK.

Sjekker mot trygderegister

Krogstad og kollegene hans går nå tilbake til HUNT-undersøkelsen for ungdom som ble gjort i 1995-1997.

I undersøkelsen har ungdommene blant annet svart på om de har psykiske problemer, hva slags forhold de har i hjemmet, om de har lese-og skrivevansker og en rekke andre spørsmål.

– Der har vi opplysninger om ungdommene som de har gitt før de fikk problemer. Nå følger vi opp ungdommene mot trygderegisteret. Vi intervjuer også unge voksne som har fått problemer i arbeidslivet. Vi vil i tillegg snakke med dem det har gått bra med. Det er viktig å høre hva slags forklaringer de har selv, understreker han.

Unge må fanges opp

HUNT speiler trender i samfunnet og er dermed representativ for hele landet. Forskerne er spente på å finne ut hva som er årsaken til at så mange unge aldri kommer seg ut i jobb.

– Ungdom trenge en arena der de lykkes. Dersom unge får problemer med å gjennomføre skolen, må de få arbeid og veiledning over lang tid. På den måten vil de få en avklaring på hva de egentlig vil bli når de blir store, sier Krogstad.

Han tror mange unge etter noen år i arbeidslivet som ufaglært, vil ønske å ta utdanning og få seg et yrke.

– Komplisert arbeidsliv

Overgangen mellom ungdom- og voksenliv, skole og arbeid er en sårbar periode. Man skal lykkes på skolen og man skal ut i arbeid. For dem som ikke mestrer dette er det ofte et stort nederlag.

– Det har blitt et komplisert arbeidsliv som krever mye utdanning som også legger vekt på individuell konkurranse. Du skal helst stille opp i ingervju og selge deg selv. Ikke alle synes det er enkelt, sier Krogstad.