Tre voksne passet over hundre barn

– «Byens Asyl» skulle være et fristed, for barna, forteller Tora Korsvold som er professor i førskolepedagogikk ved høyskolen Dronning Mauds Minne.

Samtidig skulle de også sørge for at fattige barn lærte seg å lese, skrive og arbeide.

Barna rev filler for å tjene penger

I de sammen rommene hvor barna i Midtbyen barnehage i dag løper rundt med fargerike leker, satt smårollinger på rekke og rad og rev filler i 1837.

– Målet med barneasylet var å bekjempe fattigdom, og lære arbeiderklassens barn håndverk. De strikket, vevde, broderte og raspet – som var å rive utslitte klær i biter for å fylte puter med, sier Korsvold.

Det de laget ble solgt for å tjene penger til driften av asylet.

Streng disiplin

Barneasylet i Trondheim ble starta av Selskabet de Nødlidendes Venner i 1837, og mye av det vi i dag vet om de første åra med barnehage i Norge kommer fra deres årsprotokoller.

En ugift kvinne, som var bestemt men moderlig, var ansatt som «pleiemor» og hadde ansvaret for rundt hundre barn mellom to og sju år. Hun kunne få hjelp fra en til tre assistenter.

– De var avhengige av å ha en velstrukturert hverdag, og når de skulle ha uteaktiviteter som en underoffiser og holdt «eksersis» med barna, sier Korsvold.

Pleiemoren bodde i huset, og det er sannsynlig at du så på oppgaven mer som et kall enn en jobb.

– Det var en livsstil den gangen, og det var nok en travel hverdag på en annen måte enn det vi har i dag, sier Rita Myhre Johansen som i dag er leder av Midtbyen barnehage.

Flere saker om barnehager:

• Halvorsen vil flytte ansvaret for tilsyn med barnehagene
• Varsler ha opprør mot forskjellsbehandling av barn
• Lærer barna data og nettbrett i barnehagen

(Saken fortsetter under bildet.)

Mente lek var bra for utviklinga

Til tross for at arbeid, bønn og disiplinerte aktiviteter var en stor del av dagen, ble det også slått fast i årsberetningene den gang at barns lek var veldig viktig.

Det står blant annet at «En skal ta vare på leken og stimulere til den. Ikke bare fordi den gjør barna muntre, men fordi den åpner for innsikt i barns egentlige verden».

– Det var mye lek og sang. Og det er veldig interessant at de allerede i 1837 hadde innsikt i at lek er barns eksistensform, mener Korsvold.

Samtidig mente de at barna måtte ha så få leker som mulig, slik at de ikke ble bortskjemte. I en årsberetning står det blant annet at jentene for eksempel burde ha en dukke som de kunne kle av og på, og guttene en hest med kjerre som de kunne koble av og sette på igjen.

Barna tilpasset seg

Det er nesten umulig for dagens foreldre å forestille seg at tre voksne hadde kontroll på over hundre unger.

– Hvis det er forventninger om at barn skal marsjere, sy og spise i takt så vil barn tilpasse seg det, sier Korsvold.

Hun tror likevel ikke at alle barna var lydige og stille gjennom lange dager på barneasylet.

– Barn er jo barn, og i 1905 står det blant annet i årsberetningen at «Enkelte små barn ikke tåler støyen som er uunngåelig under samling. De klager over vondt i hodet og må sendes hjem.»

Den store villaen i Elvegata 1 i Trondheim er fortsatt full av barn.

– Jeg bare springer rundt, forteller seks år gamle Elias om sin hverdag i dagens barnehage.

– Kunne du tenkt deg å gå litt i takt når du skal leke?

– Nei!