NRK Meny
Normal

Tre voksne passet over hundre barn

Den første barnehagen i Norden ble opprettet for at fattige barn skulle holdes unna gata. De måtte både arbeide og gå i takt, men til gjengjeld fikk de mat og trygghet, slik at de slapp å tigge mens foreldrene var på jobb.

Midtbyen Barnehage på tur

Her skal barna på togtur fra Trondheim til Melhus. Bildet er tatt i 1948, etter at 'Byens Asyl' skiftet navn til Midtbyen barnehage.

Foto: Schrøder/Norsk Jernbanemuseum

– «Byens Asyl» skulle være et fristed, for barna, forteller Tora Korsvold som er professor i førskolepedagogikk ved høyskolen Dronning Mauds Minne.

Samtidig skulle de også sørge for at fattige barn lærte seg å lese, skrive og arbeide.

Midtbyen barnehage

Det ble ikke tatt mange bilder i Barneasylet de første åra, ett av de tidligste bildene er fra 1920 av disse jente i lekestua.

Foto: Schrøder/Trøndelag folkemuseum
Midtbyen barnehage

FRA 1837: Nordens første barnehage drives fortsatt i Elvegata i Trondheim.

Foto: Schrøder/Trøndelag folkemuseum/NRK

Barna rev filler for å tjene penger

I de sammen rommene hvor barna i Midtbyen barnehage i dag løper rundt med fargerike leker, satt smårollinger på rekke og rad og rev filler i 1837.

– Målet med barneasylet var å bekjempe fattigdom, og lære arbeiderklassens barn håndverk. De strikket, vevde, broderte og raspet – som var å rive utslitte klær i biter for å fylte puter med, sier Korsvold.

Det de laget ble solgt for å tjene penger til driften av asylet.

Streng disiplin

Barneasylet i Trondheim ble starta av Selskabet de Nødlidendes Venner i 1837, og mye av det vi i dag vet om de første åra med barnehage i Norge kommer fra deres årsprotokoller.

En ugift kvinne, som var bestemt men moderlig, var ansatt som «pleiemor» og hadde ansvaret for rundt hundre barn mellom to og sju år. Hun kunne få hjelp fra en til tre assistenter.

– De var avhengige av å ha en velstrukturert hverdag, og når de skulle ha uteaktiviteter som en underoffiser og holdt «eksersis» med barna, sier Korsvold.

Pleiemoren bodde i huset, og det er sannsynlig at du så på oppgaven mer som et kall enn en jobb.

– Det var en livsstil den gangen, og det var nok en travel hverdag på en annen måte enn det vi har i dag, sier Rita Myhre Johansen som i dag er leder av Midtbyen barnehage.

Flere saker om barnehager:

(Saken fortsetter under bildet.)

Midtbyen barnehage

Tidligere var det forventet at barna tilpasset seg de voksne, i dag er de vokste ofte med på leken i barnehagen.

Foto: Schrøder/Trøndelag folkemuseum/Midtbyen barnehage

Mente lek var bra for utviklinga

Til tross for at arbeid, bønn og disiplinerte aktiviteter var en stor del av dagen, ble det også slått fast i årsberetningene den gang at barns lek var veldig viktig.

Det står blant annet at «En skal ta vare på leken og stimulere til den. Ikke bare fordi den gjør barna muntre, men fordi den åpner for innsikt i barns egentlige verden».

– Det var mye lek og sang. Og det er veldig interessant at de allerede i 1837 hadde innsikt i at lek er barns eksistensform, mener Korsvold.

Samtidig mente de at barna måtte ha så få leker som mulig, slik at de ikke ble bortskjemte. I en årsberetning står det blant annet at jentene for eksempel burde ha en dukke som de kunne kle av og på, og guttene en hest med kjerre som de kunne koble av og sette på igjen.

Barna tilpasset seg

Det er nesten umulig for dagens foreldre å forestille seg at tre voksne hadde kontroll på over hundre unger.

– Hvis det er forventninger om at barn skal marsjere, sy og spise i takt så vil barn tilpasse seg det, sier Korsvold.

Bakklandet barneasyl

Det var først på 1930-tallet at barneasylene begynte med møbler i barnestørrelse, før det var det forventet at barna tilpasset seg de voksnes verden. Dette er fra Bakklandet barneasyl i Trondheim i 1940.

Foto: Schrøder/Trøndelag folkemuseum

Hun tror likevel ikke at alle barna var lydige og stille gjennom lange dager på barneasylet.

Midtbyen barnehage

Seksåringene Elias Blom Hansen og Hedda Stormyr er glade de slipper å rive filler og marsjere i barnehagen. Her er de sammen med leder Rita Myhre Johansen.

Foto: Ellen Flå / NRK

– Barn er jo barn, og i 1905 står det blant annet i årsberetningen at «Enkelte små barn ikke tåler støyen som er uunngåelig under samling. De klager over vondt i hodet og må sendes hjem.»

Den store villaen i Elvegata 1 i Trondheim er fortsatt full av barn.

– Jeg bare springer rundt, forteller seks år gamle Elias om sin hverdag i dagens barnehage.

– Kunne du tenkt deg å gå litt i takt når du skal leke?

Nei!

Video fra Trøndelag

Håper å få åpnet elva i løpet av kvelden.
Slik gikk det med Mette Vollan i uværet.
Skiheisen i Vintervannskleiva åpen igjen.