– Jeg la merke til at vogntoget som kom i mot meg vugget, så la han seg over i min veibane. Da tenkte jeg nei, nei, nei!
– Man tror kanskje at livet passerer i revy, men det eneste jeg tenkte var nei, sier Silje Sitter som er trafikkforsker ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, ved avdelingen for trafikklærerutdanning.
Torsdag 16. september kjørte hun E6 nordover. Hun var på vei fra jobben i Stjørdal til et møte i Levanger.
– Jeg stålsatte meg og regner med at jeg bremsa, men det husker jeg ikke. Vogntoget kom i mot meg. Jeg hadde fjellveggen på den ene siden, og havet på den andre. Så smeller det noe vanvittig. Men det sluttet aldri. Jeg kjente at vi var i bevegelse. Jeg hørte skraping, så røyk og kjente en forferdelig lukt.
Sitter treffer semitraileren og bilen hennes bli skjøvet over 50 meter.
– Når det endelig stoppet tenkte jeg at jeg hadde overlevd. Jeg forstod at jeg hadde krasjet med en trailer og overlevd, sier Sitter.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Hun kjørte en bil med toppscore i kollisjonstester, men hadde også flaks.
Foto: NRK– Det skal ikke skje
Til vanlig er hun trafikkforsker og opptatt av å hindre meningsløs trafikkdød.
- Det skal ikke skje. Når en personbil krasjer med en trailer så er det ikke jeg som skal overleve. Men det var det som skjedde, sier Sitter.
Hadde flaks
Se intervjuet med trafikkforsker Silje Sitter.
Hun kjørte en bil med toppscore i kollisjonstester, men hadde også flaks.
– I hastigheter over 68 kilometer i timen kan kroppen se helt fin ut, når du har krasjet. Men de indre organene berger som regel ikke. Hovedpulsåra blir slitt fra hjerte, milten sprekker og det kan være store indre skader i en slik høyenergi-krasj. Marginene var på min side den dagen.
(artikkelen fortsetter under)
Ulykken førte til at Norge ble delt i to i nærmere 12 timer.
Mange tanker
– Det går bedre og bedre, men jeg har tenkt veldig mye. Vært nedstemt. Man skulle kanskje tro at jeg ble ekstra glad i livet og veldig optimistisk. Men, det er så mye som må fordøyes og jeg har vært involvert i en dødsulykke. Det preger meg.
– Jeg har kjørt forbi Langstein, der hvor det skjedde, i ettertid. En gang satte jeg på, og den andre gangen kjørte jeg selv. Det var mye verre. Da tenkte jeg veldig på hvordan han hadde det han som kjørte den semitraileren. Jeg tenker veldig mye på han, sier Sitter.
