Philip og Selam har én ting felles – det kan gi dem begge en fordel på sikt

Philip Fan Weiyi er født i Kina, men kom til Norge da han var fire år. Selam Habtom Abraham er 14 år og opprinnelig fra Eritrea.

De to tenåringene snakker begge flere språk hver eneste dag. De behersker til sammen mandarin, engelsk, tigrinja og norsk.

Nå viser ny forskning at hjernens struktur kan endre seg som følge av språklig variasjon i hverdagen. Og at disse endringene kan føre med seg en stor fordel over tid.

– Det å være tospråklig ser ut til å bremse den naturlige kognitive aldringen i hjernen. Det sier Vincent Deluca til NRK. Han er forsker og førsteamanuensis ved Norges arktiske universitet (UiT).

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Scientific Reports, og er et samarbeid med universitetet i Reading (UK).

Så størst endring hos de eldste

I undersøkelsen deltok 79 personer i alderen 19–83 år. Omtrent halvparten av deltagerne var tospråklige, og hadde engelsk som andrespråk.

Ved hjelp av MR spektroskopi (MRS), som er en utvidet MR-undersøkelse av hjernen, har forskerne sett nærmere på det som kalles hjernemetabolitter. Dette er kjemikalier som er med på å endre hjernens struktur.

Nå mener forskerne at tospråklighet ser ut til å påvirke disse kjemikaliene.

– Jo mer aktivt man bruker to språk gjennom dagen, jo større er forskjellene i metabolittnivåer. Dette ser vi når vi sammenligner deltagerne våre, sier Deluca.

Forskjellene skal være størst blant de eldste, som har snakket to språk gjennom et langt liv.

Redsel for språkforvirring

I mange år har eksperter diskutert om barn har godt av å lære to eller flere språk fra de er bitte små.

På 1970-tallet ble utenlandske foreldre i Norge anbefalt å ikke snakke eget morsmål til sine barn. Da trodde man dette kunne sinke språkutviklingen.

I dag er det mange hjerneforskere som mener at det å lære seg to eller flere språk, trolig er den beste hjernestimuleringen som finnes. En av dem er Audrey van der Meer. Hun er professor i nevropsykologi ved NTNU.

– Denne studien gir oss enda flere bevis på at det å utfordre hjernen ved å lære seg flere språk, er meget bra.

Kan bremse aldringen med sju år

Professoren ved NTNU forklarer videre at forskning fra de siste to tiårene mer eller mindre slår fast at menneskelig hjernestruktur ikke er statisk.

Den voksende hjernen er åpen og plastisk – den har evnen til å endre seg under påvirkning av forholdene som omgir den.

Vincent Deluca ved UiT mener den nye studien gir informasjon man kan ta med videre i nye prosjekter.

– Jeg mener vi nå har en bedre forståelse av hvordan tospråklighet påvirker hjernen gjennom et langt liv.

Han sier det er viktig å presisere at man ikke kan stoppe aldringen av hjernen, men at det å aktivt snakke to språk i hverdagen ser ut til å kunne bremse prosessen med fire til sju år.

Både Philip Fan Weiyi og Selam Habtom Abraham er glad for at de snakker flere språk.

– Det betyr at jeg kan kommunisere med foreldrene mine, og ta vare på kulturen. Jeg kommer til å lære mine barn å snakke tigrinja, sier Abraham.