Visste du at den populære programlederen har en fortid som toppidrettsutøver og OL-håp?

– Der og da falt livet mitt i grus, sier Tore Strømøy.

Som 20-åring var han på høydetrening i Mexico for å prikke inn OL-formen. Da kom beskjeden: Norge boikottet De olympiske leker i Moskva.

Dermed fikk verken han, eller noen av de andre norske håpene, marsjere inn på stadion i den russiske hovedstaden under åpningsseremonien 19. juli 1980, for nøyaktig 40 år siden.

Kappgjenger Strømøy var skuffet og forbannet da han brått innså det: Han måtte følge OL fra TV-stua.

Snart skulle det også vise seg at OL i Moskva var hans eneste og siste sjanse til å gjøre det største en idrettsutøver kan gjøre.

Livet skulle ta en ny vending for ham, mye på grunn av boikotten. Men før det, fikk Strømøy faktisk en aldri så liten olympisk smakebit. På ulovlig vis.

Klatret over gjerdet

Boikotten var en protest mot russernes invasjon i Afghanistan. Norge sto på boikottlista med 64 andre nasjoner.

Strømøy og andre kappgangkolleger var imot boikotten.

– Vi mente at vi ikke skulle blande idrett og politikk, sier Strømøy. (Og legger til at det er noe han kanskje har forandret mening om i dag).

– Men akkurat der og da, syntes jeg ikke det var riktig, fastslår han.

Like før OL reiste Strømøy likevel til Russland for å delta på kappgangstevne. Og det var kanskje ikke helt innafor at han snek seg inn på Lenin stadion, arenaen hvor OL snart skulle foregå.

– Vi lurte oss inn. Klatret over gjerdet. Så jeg har vært på stadion – jeg har følt den. Men det ble ikke noe mer enn det.

Motivasjonen dalte

Hjemme i Norge så Strømøy at de utenlandske idrettskollegene fikk edelt metall etter 50 kilometers kappgang.

En distanse han selv hadde satt norsk rekord i, da han nådde mål etter litt over fire timer. Galskap, sier han i dag om den prestasjonen.

Dersom det ikke ble boikott i 1980, hadde nok Norge vært noen OL-medaljer rikere.

Brødrene Alf og Frank Hansen ville sikkert ha rodd seg inn til gull i dobbeltsculler. Muligens kunne også diskoskaster Knut Hjeltnes ha sikret oss medalje.

Men ville Norge ha fått medalje i grenen kappgang? Svaret fra Strømøy er klarere enn himmelen over Frøya en godværsdag.

– Det må presiseres: Norge gikk ikke glipp av et OL-gull ved at Strømøy ikke gikk OL. Men Strømøy gikk glipp av en deltakelse.

Han mener at han ikke hadde hatt sjans mot verken østtyskere, mexicanere eller russere.

Men sjansen skulle heller ikke komme senere. For den norske OL-boikotten stjal en del av motivasjonen til Strømøy.

Nekter å gå kappgang

Han mistet rett og slett piffen. Desto verre ble det da enda en sesong ble ødelagt på grunn av blindtarmbetennelse.

– Det var slik jeg havnet i yrket jeg havnet i, sier Strømøy i dag.

I tillegg til ti sesonger av Tore på sporet, har han vært både TV-reporter og ekspertkommentator under flere olympiske leker.

Har du forresten lyst til å se Tore Strømøy (60) med knestrekk og konstant markkontakt? Da blir du nok skuffet.

– Jeg har egentlig underholdt langs veien siden jeg var ni år gammel. Det er jeg sliten av. Men jeg går. Jeg går fort, gjerne oppi marka. Men ikke kappgang. Det gjør jeg ikke lenger.

Hør Tore Strømøy snakke mer om OL-nedturen i Mellom himmel og jord.