Hopp til innhold

Tore knuste albuen i møte med elsparkesykkel

Nå er han tydelig på at det er én ting som kan løse problematikken med elsparkesyklene.

Tore Sørung

SKADD I SYKKELULYKKE: Tore Sørung (78) fra Trondheim kjørte på en elsparkesykkel som lå slengt på bakken, da han kom syklende en mørk oktobermorgen. Nå mener han det må en holdningsendring til blant trafikantene.

Foto: Sara Tangen Killingbergtrø / NRK

– Albuen din er knust. Vi må sage den av og lage en ny.

Dette var beskjeden Tore Sørung (78) fikk fra sykehuset.

Det skjedde en oktobermorgen i fjor. Sørung var ute på sykkeltur i Estenstadmarka i Trondheim. På vei hjem endte sykkelturen brått.

Det var relativt mørkt ute. Han hadde lys på sykkelen sin. Han hadde også på seg hjelm, hansker og en tjukk jakke. Men bekledningen var ikke nok for å ta av for fallet som ventet.

Idet han rundet en sving oppdaget han elsparkesykkelen som lå på tvers over veien. Han rakk å tenke at det kom til å gå riktig ille.

Vil ikke ha forbud eller påbud

– Farten var ikke spesielt stor, men når en mann på 1.90 tar salto over sykkelstyret, så skjønner man at det blir stygt, sier han til NRK.

Han klarte så vidt å fiske mobilen opp fra lommen og slå nødnummeret.

– Jeg var kraftig forslått og hadde store smerter, så jeg skjønte at det var noe alvorlig, sier han.

Tore Sørung

ELSPARKESYKLER: Tore Sørung spør seg om elsparkesyklene egentlig er nødvendige. I oktober i fjor krasjet han med en elsparkesykkel som lå på bakken.

Foto: Sara Tangen Killingbergtrø / NRK

Stadig flere ønsker strengere regler for elsparkesykler. Blant annet vil leger ved St. Olavs hospital ha et hjelmpåbud.

Tore Sørung tror verken forbud eller påbud vil være veien å gå, da det er svært vanskelig å håndheve. Han mener det handler om å endre folk sine holdninger.

– Vanskelig å få til en holdningsendring

I det siste har debatten om elsparkesykler, forbud og restriksjoner rast i norske medier. Helsevesenet sier belastningen er stor på grunn av alle ulykkene.

– Det er jo ingen krav til å forstå trafikkbildet for å få lov til å kjøre på elsparkesykler. Så lenge man kan stå oppreist, er det tut og kjør. Dette skjønner jeg ikke, sier 78-åringen.

– Så lenge holdningene ikke blir bedre, blir ikke situasjonen bedre heller, legger han til.

– Det er ikke noe som er bedre enn om vi hadde klart å endre folks holdninger og atferd. Dessverre ser det ut til å være veldig vanskelig, sier Frode Tiller Skjervø, regionleder i Trygg Trafikk i Trøndelag.

Skjervø tror derfor lovendringer er veien å gå, på enkelte områder. Både med tanke på hvor man skal ferdes med elsparkesykkel, og ikke minst hjelmpåbud og promillegrense.

– Jeg tror at man ved hjelp av trafikkopplæring kan klare å endre folks atferd i trafikken. Man må likevel ha noen tydelige lover og regler, sier han.

Frode Tiller Skjervø, regionleder, Trygg Trafikk

TRYGG TRAFIKK: Frode Tiller Skjervø, regionleder for Trygg Trafikk i Trøndelag, tror det kan bli vanskelig å få til en holdningsendring.

Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK

– Elsparkesykkelen har kommet for å bli

Skjervø mener elsparkesykkelen er et fantastisk fremkomstmiddel, hvis den brukes riktig.

– Elsparkesykkelen har kommet for å bli. Problemet er at mange bruker den på en uforsvarlig måte, fastslår regionlederen.

Han påpeker at det i dag er litt «ville vesten»-tilstander med elsparkesyklene slengt overalt, men han tror dette vil løse seg på sikt.

– Jeg er evig optimist, og har troen på at folk vil skjerpe seg, slik at alle kan føle seg trygge i trafikken, sier Skjervø.

Også Venstre-politiker Trine Skei Grande mener elsparkesykkelen har kommet for å bli – på samme måte som bilen, toget, og sykkelen.

I et Facebook-innlegg fra 12. juli viser hun til at det også var stor skepsis blant folk da disse fremkomstmidlene var nye.

– Personlig tør jeg ikke bruke elsparkesyklene, men det er mye jeg ikke gjør, som jeg mener andre likevel skal ha frihet til å gjøre.

Venstre-politikeren mener en ordentlig organisering av elsparkesyklene er viktigere enn å innføre forbud.

– De er praktiske og klimavennlige, og gjør hverdagslogistikken og småturene fra A til B enklere for mange, påpeker hun.

Trine Skei Grande

POSITIV TIL ELSPARKESYKLER: – Finn en måte å leve med elsparkesyklene på. Vi kan organisere oss til et godt forhold til også disse fremkomstmidlene, fordi folk har bruk for dem, sier politiker Trine Skei Grande (V).

Foto: Azad Razaei / NRK

Takker helsevesenet

Etter sykkelulykken i fjor høst, er det egentlig helsevesenet og St. Olavs hospital Sørung vil ha mest fokus på.

– De er fantastiske. Man er prisgitt å bo i nærheten av et slikt tilbud. Jeg skal være ærlig å si at jeg fryktet jeg ville miste armen etter ulykken. Jeg var ikke sikker på om de klarte å fikse den.

Skade i armen etter krasj med elsparkesykkel.

KNUST ALBUE: Slik så albuen og beinet i overarmen til Tore Sørung ut etter ulykken. Han lå fem timer på operasjonsbordet, og synes det er ille hva slike uhell koster samfunnet.

Foto: Privat

Albuen til Sørung ble knust i fallet, og legene måtte sage den av, for så å lage en ny.

– I etterkontrollene fikk jeg beskjed om at de aldri hadde sett så mye metall og skruer i en arm før.

Nå er 78-åringen ekstra varsom når han er ute på sykkeltur.

– Jeg er veldig forsiktig. Jeg ser jo at elsparkesyklene ligger slengt rundt omkring. Det er et problem, sier han.

I dag fungerer albuen hans fint, men han frykter at yngre mennesker skader seg og får varige mén.

– Dette er jo en stor belastning for helsevesenet, og jeg spør meg om disse elsparkesyklene egentlig er nødvendige.