NRK Meny
Normal

Tor Singsaas

Tor Singsaas (59) er prost på Byåsen i Trondheim.

Tor Singsaas
Foto: Privat

Hør intervju med Tor Singsaas

8. januar i år hadde han vært prest i tretti år. Han var stiftskapellan i Nidaros bispedømme i perioden 1978-1991, han fungerte som domprost flere ganger, og han var prest i Nidarosdomen fra 1991 til 2004.

Hvem er du?

Jeg er nok en helt alminnelig mann, og ser på meg sjøl som et kvardagsmenneske. Jeg er opptatt av hvordan folk har det, hvordan jeg sjøl har det og hvordan andre har det.

Hva er det viktigste i livet ditt?

Først og fremst mine nærmeste; kona mi, barna mine, svigerbarn og barnebarn. Så er det veldig viktig for meg å ha ei tru, et fundament i livet, og å kjenne at jeg ikke er en tilfeldighet, men er elska av en som er større enn meg.

Hva liker du best ved å være prest?

Det er å komme tett på folk. Men samtidig er jeg opptatt av å vise dem respekt, at jeg ikke kommer nærmere enn de gir meg lov til. Mye av prestelivet mitt har handla om å finne rett nærhet og samtidig rett avstand, slik at jeg aldri virker invaderende.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Det handler nok mye om friluftsliv. Jeg bruker Bymarka i Trondheim mye. Vi har et hus etter min mor i Oppdal, og sjøl om jeg arbeider mye, er jeg i Oppdals-terrenget så ofte jeg kan. Det betyr mye for meg.

Hva vil gjøre deg til en god biskop i Nidaros?

Jeg er opptatt av dem som sliter med livet. Og jeg har sansen for de nære ting. Så jeg tror nok at jeg kan bli en god biskop, i den forstand at jeg kan sjå den som føler seg liten. Og jeg tror at når jeg er tro i det små, så kan jeg også settes til oppgaver som er større.

Dersom du blir biskop i Trøndelag; hva vil vær det viktigste å ta fatt i?

Det er prestene, menighetsrådene og de som jobber i kirka til daglig. Menneskene er kirkas viktigste ressurs, og jeg er mer opptatt av mennesker enn saker Jeg tror det kan være lett for en biskop å bli grepet av meninger og media. Jeg tror jeg har en god evne til å oppmuntre, og så vet jeg at jeg har en god evne til å sjå folk.

Hva er den viktigste enkeltsaka for kirka framover?

Det må være å holde kirka sammen. Biskopen skal jo være samlende og ikke splittende, og for meg er brubygging helt sentralt. Jeg kan nok bli beskyldt for å være konturløs, men jeg har alltid vært en mann som søker forståelse og forsoning. Vi kan ikke få en kirke hvor vi splittes, og nå er det store ting ute og går, spesielt som følge av homofilisaken.

Hva er det du først og fremst forbinder med Trøndelag og trøndere?

Dialekten er jo det første særpreget. Jeg er jo trønder sjøl, og jeg har vært bevisst på å være en trønderprest. Det er spennende å gjøre trøndersk til et religiøst språk, å gi rom for å snakke om trua på trøndersk. Her hører jeg til, og jeg er lojal mot min landsdel.

Hva vil du gjøre for at flere trøndere kan føle at kirka er relevant for dem?

Det er ikke enkelt å si, altså . Min erfaring er at folk må bli involvert sjøl, og kjenne at dette er noe som angår livet deres., Det første som må skje er at trønderne føler at de er ”hjemom” når de er i kirka. Da jeg var liten stakk jeg hjemom etter skolen, slengte av meg ranselen, ropte for å høre at mor var hjemme, og dro ut igjen – det er et godt bilde på hvordan jeg håper at trøndernes forhold til kirka skal være.

Hvordan kan kirka i Nidaros bidra i klimaspørsmålet?

Først må vi begynne med den enkelte. Og så må vi som prester snakke mer om miljø i forkynnelsen vår. Da jeg vokste opp i Buvika, kasta vi søppelet på sjøen og regna med det da var borte. Nå vet vi at det ikke er sånn, og da må kirka være tydelig på at vi må snu, og engasjere seg i den lokale miljødebatten. Et eksempel her er trikken i Trondheim.

Hva gjør du sjøl for å ta vare på miljøet?

På Byåsen, hvor jeg bor, kildesorterer vi. Jeg er bevisst på det. Jeg prøver også å kjøre mindre bil, men der har jeg nok en jobb å gjøre ennå. Dessuten har jeg blitt veldig nøye på å slå av lysene i rommene vi ikke bruker.

Hva mener du om forholdet stat-kirke i framtida?

Det er et forhold som etter hvert må opphøre. Men hvor lang tid det tar, det vet jeg ikke. Mange her i Trøndelag opplever at statskirka sikrer tilhørigheten til kirka, og er usikker på om det er plass for dem i ei «fri kirke». Derfor må hele prosessen få modnes over tid, sånn at alle blir trygge på sin plass.

Hvor står du i kirkas homofilidebatt?

Jeg har sympati for «flertallsvedtaket» fra kirkemøtet, som åpner for homofile i kirka. Det viktigste må være å lytte til menigheten, ingen må påtvinges en prest de ikke ønsker. Men det er en vanskelig sak, for det handler om menneskers identitet – og om mennesker som sliter med livet sitt.

Vil du akseptere homofilt samboende i vigsla stillinger?

Ja, det vil jeg nok gjøre. Men det er ingen kampsak for meg, og jeg vil formidle synet mitt på en varsom måte.

Video fra Trøndelag

Det er julebordstid, og uhell kan skje, skal vi tro tannlegene...
Fra 1. januar får du nyheter klokka 18:55, 20:55 og 22:55.