Ble brukt i skotsk forskning: 60 år etter fant Tor Martin denne i fjæra

– Jeg hadde noen dager fri i forrige uke, så jeg plukket søppel i Storvika.

Det forteller Tor Martin Årseth, som bor i Namsos – men kommer fra Nærøysund, nærmere bestemt Austra.

Her i Storvika har han alene ryddet det meste av synlig søppel – og nå startet jobben med å grave i det som har samlet seg opp over tid.

– Det er mange små biter med plast som har blitt knust gjennom årene av sjø og vind og vær, forteller Årseth, som denne gangen fant noe som skilte seg ut.

På ei svart plastplate sto det med rød skrift: «REWARD. Marine Laboratory, Aberdeen, Scotland».

60 år etter

Årseth tok funnet med heim for å finne ut hva det kunne være.

Han fant e-postadressen til riktig myndighetsinstans i Skottland, og onsdag kveld fikk han svar fra en forsker.

Hun fortalte at funnet har tilhørt et forskningsprosjektet som er så gammelt at hun måtte i papirarkivet for å finne det igjen.

Plastbiten var det hun kaller for en «drifter».

Det som overrasket Årseth mest, var at forskeren kunne fortelle eksakt hvilken dato den ble sluppet i sjøen.

Det viste seg at den var satt ut ved Fair island – mellom Orknøyene og Shetland, 22. oktober 1962.

– Jeg ble litt paff da jeg skjønte at jeg fant den bare noen dager etter det var 60 år etter den ble sluppet ut, sier han.

Plastbrikkene, som den Årseth har funnet, hadde en tråd festa til seg, og ble brukt for å måle havstrømmer.

– Det var rett og slett et stort forskningsprosjekt for å forstå hvordan havet fungerte – i ei tid hvor man ikke hadde datakapasiteten vi har i dag, og kunnskapen om havet var ganske liten.

Forskeren kunne også informere om at det vanket finnerlønn til dem som fant disse.

Men selv var Årseth noen år for seint ute.

– Eksperimentet skjedde for så lenge siden at dette bidrar ikke til noe forskningsresultat i dag. Så jeg fikk beskjed om at jeg kunne beholde den som en suvenir, eller kaste den der den hører heime. I søpla, ler Årseth.

– For meg er det finnerlønn i seg selv å få ei så god historie.

Fire tonn

Årseth mener funnet også belyser et viktig aspekt ved plastforsøpling i havet.

– Den så ikke så gammel ut, så jeg fikk litt sjokk da det viste seg at det var 60 år gammel plast som lå på stranda.

Han legger til:

– Det er en liten vekker for konsekvensene det får å forsøple.

For Årseth er det spesielle funnet et av de mest oppsiktsvekkende han har gjort – men dette er langt fra det første han har funnet på strendene på Austra.

I flere år har han hatt det som hobby å plukke marint søppel, og det siste året har interessen blitt større.

Så langt i år har han alene plukket rundt fire tonn søppel.

– I begynnelsen gikk jeg til stranda og bar det hele vegen tilbake. Så skjønte jeg etter hvert at det ble for tungvint. Det var så mye søppel at jeg måtte sikkert brukt de neste 20 årene om jeg skulle bære alt.

Det var da han oppdaget av Nærøysund kommune har et opplegg for henting av søppel gjennom Oppdretternes miljøservice.

– Da ble ideen tent. Nå skulle jeg ta i skikkelig og få dem til å hente. Så jeg tok ei ferieuke i månedsskiftet mars/april, der jeg bare plukka søppel i seks dager.

Årseth setter stor pris på tilbudet med henting – som han legger til at ikke finnes over alt.

– Det er vanskelig å kvitte seg med marint søppel, så det er viktig at det legges til rette for at man kan drive med dette. Det er det som gjør det mulig.

Meningsfylt

Frode Setran er klima- og miljøplanlegger i Nærøysund kommune. Han sier det er mange frivillige som er gira på å plukke søppel.

I tillegg til at kommunen har et samarbeid med Oppdretternes miljøservice, har de opprettet hentepunkter for sekker folk kan plukke i.

– Vi ser at sekkene forsvinner ut. Og frivillige er vi helt avhengig av om vi skal lykkes med plastutfordringene.

Setran beskriver at Årseth er i en egen kategori.

– Fire tonn er helt fenomenalt. Vi kan ikke forvente at alle gjør som ham – men det er viktig med personer som sprer motivasjon og lyst til å holde på med dette.

For Årseth er drivkrafta å bidra til ei positiv endring som er til det beste for verden og miljøet.

– I likhet med mange andre føler jeg at utfordringene vi står ovenfor i verden i dag, kan føles uløselig – og at vi er litt maktesløse. Men med søppelplukkinga kan man faktisk gjøre noe som virkelig monner om man legger ned en innsats. Det føles veldig meningsfylt å se at ei strand som nesten er ødelagt av forsøpling – blir ren og fin til slutt.

Han påpeker at en ting er å plukke søpla – en annen ting er å få folk til å slutte å kaste søppel i naturen.

– Jeg prøver ikke å misjonere budskapet, men opplyse folk om at man både kan plukke når man er på tur – og være bevisst på at man ikke kaster søppel i naturen.

– Du har ikke plukka ditt siste tonn?

– Definitivt ikke. Dette er noe jeg kommer til å holde på med. Jeg har allerede avtalt søppelplukkeferie med jobb til neste år – det er min sydenferie, smiler han.