Tør du sjekke naboens skatt?

Hopp til innhold

Ikke alle vil innrømme det, men å sjekke naboens, eksens, sjefens eller kjendisers likningsopplysninger hver høst har nærmest vært en folkesport. Det spørs om flere nå vil tøyle sin nysgjerrighet.

Stortinget har nemlig bestemt at fra og med inntektsåret 2013 skal det loggføres hvem som søker i skattelistene på skatteetaten.no. Det betyr at personen du søker på vil få opplysninger om at du har søkt på ham eller henne og tidspunktet søket skjedde. Ditt navn, fødselsår, postnummer og poststed vil også komme opp i en egen fane.

– Historisk sett har skattelistene vært et underholdningsprodukt her i Norge, så det var absolutt behov for innstramminger, har direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, uttalt tidligere.

LES: Slik påvirker statsbudsjettet skatten din

Vil verne folks privatliv

Fra 2011 ble det slutt på søk i skattelister via nettaviser, for å unngå kommersiell bruk av opplysningene. Du kunne fremdeles sjekke hvem du ville, men bare hvis du var innlogget. I år vil det også komme frem hvem som søker på hvem.

– Ordningen innføres for å styrke vernet av skattyters privatliv. I dag blir skattelisten gjort tilgjengelig for publikum på Skatteetatens nettside. Mange opplever utlegging av opplysningene som ubehagelig og som et inngrep i sitt privatliv, sa finansminister Siv Jensen da forslaget ble lagt ut på høring i januar.

Det er også innført 16 års aldersgrense for å få søke i skattelistene, og du kan sjekke likningen for maksimalt 500 personer per måned.

Pressen får fremdeles tilgang

At skattelistene i det hele tatt skal være offentlige forklarer skatteetaten med samfunnets kontroll med likningsarbeidet og fastsettelsene for enkeltpersoner og grupper av skattytere.

Pressen får fortsatt utlevert skattelister til journalistiske formål, men må skrive under en avtale som regulerer bruken. Hele eller deler av skattelisten kan ikke legges ut på nettet eller, men pressen kan omtale enkeltpersoner i avisartikler samt publisere ”topp-lister”.

Ikke alle tall er endelige

Skattelistene inneholder følgende opplysninger:

Navn, fødselsår/organisasjonsnummer, poststed, skattekommune, nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag), nettoformue og utliknet skatt.

Ikke alle tall er endelige, og vil kunne bli endret blant annet som følge av klage på likningen. Listen for personlige skattytere blir vanligvis ajourført tre ganger i året, skriver skatteetaten.

De fleste personlige skattytere fikk skatteoppgjøret sitt i løpet av sommeren, men de 220.000 siste fikk oppgjøret først onsdag 15. oktober.

Skattelistene forteller ikke alt

Tallene er basert på foreløpige skattetall fra Skattedirektoratet. De kan inneholde feil som vil bli rettet når klagebehandlingen er ferdig. Vi gjør derfor oppmerksom at det kan være feil i listene.
Skattelistene viser nettoinntekt etter alle fradrag som man skattemessig har krav på. Eksempelvis vil man, dersom man har stort lån og høye renteutgifter, få redusert inntekten som fremkommer i skattelistene vesentlig i forhold til reell bruttoinntekt.
Minstefradrag og fradrag for utgifter til barnehage er andre eksempler som reduserer inntekten som fremkommer i skattelistene.
Det samme gjelder fradrag for tap ved salg av aksjer eller eiendom. Det betyr at mange kan ha høye reelle inntekter, og lave skattemessige inntekter.
Heller ikke når det gjelder formue forteller skattelistene hele sannheten. Årsaken er at enkelte formuesobjekter skattemessig ikke verdsettes til virkelig verdi. Dette gjelder blant annet egen bolig, som skattemessig verdsettes til en fjerdedel av virkelig verdi.
Det betyr at en bolig som er verdt 4 millioner kun veier 1 million i formuesskatteberegningen.
Fritidsboliger verdsettes også normalt lavt skattemessig.
Formuetallet i skattelistene er et nettotall, som innebærer at gjelden trekkes fra brutto formue i skatteberegningen.
For inntektsåret 2013, som dagens skattelister baserer seg på, er bunnfradraget i formuesskatteberegningen 870.000 kroner. Netto formuesverdier lavere enn dette, fremkommer ikke som formue.