Tor (68) har lagret livet sitt i 300 dagbøker

Han startet da han var ni år og har fortsatt med å skrive dagbok hele livet. Nå sitter Tor Bollingmo med det som kan være landets største dagboksamling.

Tor Bollingmo sitter bak en mur av dagbøker. Han er i gang med dagbok nummer 300.

JUBILEUM: Tor har skrevet ned livet sitt for hånd. De siste årene han har stadig oftere begynt å se seg tilbake i livet. Da er dagbøkene fine å ha.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

– Jeg har lagret dagbøkene på tre forskjellige steder av sikkerhetsgrunner. Hvis det skulle skje noe, en brann eller noe, så går ikke alle med i samme smellen, forklarer Tor Bollingmo.

I flere dager har han fraktet blytunge ryggsekker og bæreposer opp til fjerde etasje i et kontorbygg i Trondheim. For første gang noensinne skal han samle alle sine 300 dagbøker på ett sted.

Tor Bollingmo pakker ut dagbøker av en sekk.

SPENT: Tor er ikke helt sikker på om alle dagbøkene får plass på bordet.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Noen av dem står i hyller på kontoret, noen er i huset hans i Trondheim, og noen er lagret i et hus han har på Byneset.

Dagbøker har vært en del av hverdagen til 68-åringen helt siden han var guttunge.

Bedre kjent med eget liv

«Tre sangsvaner i flukt mot nord.»

Ordene er skrevet i 1961 av ni år gamle Tor og er en del av det første notatet han har funnet. Det startet med observasjoner i naturen som ble skrevet ned på lapper og små notatbøker.

Tor Bollingmo som guttunge med notatbok i hendene.

STØ KURS: Interessen for natur startet tidlig for Tor Bollingmo. Han har blant annet gitt ut håndboken «Norges humler» og holder på med formidling om insekter og naturmangfold.

Foto: privat

For Tor har alltid vært en naturelsker og utdannet seg som biolog. Det er fortsatt fugler, i tillegg til humler og andre insekter, han brenner for. Det preger dagboka hans den dag i dag.

«Opp 08.00 i lia til fin sang av måltrosten».

Tor har funnet frem dagbok nummer 299 og leser fra en av de siste sidene i boka.

Han starter alltid med dato og været, så går det over til planer for dagen. Han tegner, limer inn bilder, lager lister og skriver ned tanker, ideer og refleksjoner.

Tors dagbok, 1994.
Tors dagbok, 1988.
Tors dagbok, 2016.
Tors dagbok, 2020.

Dagbøker er også viktige historiske kilder for forskere. De beskriver folks hverdagsliv, og kan fortelle en annen historie enn den vi vanligvis hører. Denne delen av historien er ikke noe som automatisk dokumenteres.

– Hvordan det er å ha vært menneske er en viktig del av historien. Historikere er veldig glad i den nærheten til hendelsene som dagbøkene gir, forteller Audun Kjus som er kulturhistoriker ved Norsk Folkemuseum.

Tor Bollingmo kan bla opp på hvilken som helst dag de siste nesten 60 årene og gjenoppleve sitt eget liv.

– Det er veldig lærerikt å se hvordan man har utviklet seg selv og hvordan tida har forandret seg. Jeg blir bedre kjent med mitt eget liv. Dagbøkene er veldig kraftige dokumenter.

For dagboka til Tor er med overalt. Han noterer i den flere ganger hver dag. I snitt skriver han ut fem dagbøker hvert år.

Tor Bollingmos dagbøker.

NØYE: Dagbøkene til Tor har både nummer og dato. Slik er det enkelt å holde oversikt – og ikke minst finne tilbake til konkrete dager.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Hverdagslivet er viktig

En av de mest berømte dagbøkene er Anne Franks dagbok som ble skrevet av ei jødisk jente som levde i skjul i Amsterdam under 2. verdenskrig. Den gir et unikt innblikk i krigen og hvordan dette livet var.

Mange ble bevisst dagbokas verdi som historisk kilde da koronaviruset førte til at Norge stengte. Blant annet har Linn Skåber laget en koronadagbok for å skildre tanker og opplevelser fra denne tida.

Men Audun Kjus tror det er blitt mindre vanlig å skrive dagbøker i dag, slik det også har blitt sjeldnere at vi sender brev til hverandre.

– Forskere kan ikke regne med å ha like mye av dette materialet i fremtiden når folk skriver mindre dagbok og brev.

For han synes ikke blogger kan erstatte de private dagbøkene.

– Bloggen er skrevet for et publikum. Det gjør at man i større grad arrangerer og pynter på beskrivelsene av hverdagen sin. Dagbøkene er ærligere, med mindre filter, mener Audun Kjus.

Skeptisk til det digitale

Dagbøker fra et helt liv er blitt stablet til en mur av bøker på et bord på kontoret til Tor Bollingmo i Trondheim. Med han selv i midten sammen med dagbok nummer 300, foreviges dagbok-jubileet av fotografen.

Tor Bollingmo og dagbøkene.

GRUNDIG DOKUMENTASJON: Tor Bollingmo skriver dagbok hver dag. I snitt har han skrevet ut fem dagbøker hvert år.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Tor har aldri skrevet for at andre skal lese ordene hans. Det rett og slett en nødvendighet i hverdagen å skrive ned tanker.

– Når jeg setter meg ned med dagboka kjenner jeg fysisk velvære. Det er behagelig å gjøre denne øvelsen. Det er livskvalitet av ypperste merke.

Han tror det å skrive om livet sitt er et grunnleggende behov hos folk.

– Det har vært veldig vanlig å skrive dagbok. Og vi ser jo at folk skriver mye på Facebook og ulike nettforum om seg selv. Folk vil ikke slutte å skrive selv om det digitale forandrer måten man gjør det på.

Tor Bollingmo og den røde armé.

PÅ FALKEJAKT: Da Tor registrerte fugler i Pasvikdalen i 1975 oppdaget han et falkereir på sovjetisk side. Han fikk tillatelse av Den røde armé til å krysse grensa for å sjekke reiret. Begivenheten ble omtalt i riksavisene.

Foto: privat

Noen blogger kan ha et dagbokformat, men dette har blitt mindre vanlig, forklarer kulturhistoriker Kristian A. Bjørkelo som står bak en bok om norsk blogghistorie.

– Som historisk dokument er nok bloggen litt upålitelig. Bloggen er en uttrykksform som gir en scene der man selv kan forme hvordan en blir presentert og sett av andre.

Selv skriver ikke Tor for noen andre enn seg selv, og han er også skeptisk til det digitale siden plattformer og formater forsvinner. Man kan ikke være sikker på at det man har gjort digitalt blir med inn i fremtiden.

Men også dagbøker kan gå tapt. Kulturhistoriker Audun Kjus ved Norsk Folkemuseum er ansvarlig for nettsiden minner.no som tar vare på folks hverdagsminner, slik som dagbøker, brev og fotografier.

Det er særlig folk over 60 år som bidrar.

– Det skjer noe når folk runder 60. Det går opp for dem at etterkommere ikke skjønner hvordan deres har vært. Men så blir folk interessert senere og lurer på hvorfor de ikke har spurt mer.

Den største dagboksamlingen hos Norsk Folkemuseum er på 40 bøker. Han har aldri hørt om en så stor samling som den som finnes i Trondheim.

Ga mersmak

Tor Bollingmo pakker og sorterer det som kan være landets største dagboksamling etter fotograferinga. Bøkene skal igjen oppbevares på tre ulike steder for å sikre seg at ikke alle går tapt i samme ulykke.

Selv synes Tor det er rart og pussig å se alle dagbøkene sine samlet.

– Jeg har jo hatt dagbøkene som selskap hele livet. Etter hvert som jeg har skrevet dem ut, har jeg satt dem i skapet, men det har blitt mer og mer interessant å bla seg tilbake. Det er så mye jeg har glemt.

Tor Bollingmo stabler dagbøker.

MINNER: Når Tor leser i dagbøkene sine husker han detaljer som han hadde glemt. Dagbøkene blir som å gå på oppdagelse i sitt eget liv.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Det å ta frem alle bøkene har også gitt mersmak på å gjenoppleve tidligere tider. Men han bekymrer seg ikke for hva som skjer med dagbøkene når han dør.

– Det bør tas vare på, men det er ikke viktig for meg at noen skal sitte og lese dette i ettertid.

På skrivepulten står ti tomme bøker med svart omslag.

Han har hamstret for å ha dagbøker i samme format. De burde holde i omtrent to år. Hvis han fortsatt holder stø kurs.

Hør Tor Bollingmo fortelle om livet med dagboka i «Sommer i P2».