Hopp til innhold

Toppskarven kan bidra til bedre fiskeforvaltning

Toppskarven kan brukes til å forutsi fiskebestandene langt tidligere enn med dagens metoder. Det viser ny forskning som snart skal publiseres.

Toppskarv

Et samarbeid mellom fugleforskere og havforskere kan gi bedre forutsetning for å bestemme fiskekvotene.

Foto: Kjartan Trana

To mil nord for Leka i Nord i Trøndelag ligger Sklinna. Fyrstasjonen som ble automatisert i 2004 og som har blitt forskningsstasjon.

Det er ikke uten grunn. Fuglebestanden var også den gang så rikholdig at stedet ble fredet.

Sklinna er egentlig Trøndelags eneste fuglefjell der så å si alle fugleartene hekker.

Men først og fremst er det toppskarven som er i fokus her.

Forskere fra NINA ved Sklinna

Forskere fra NINA ved Sklinna

Foto: Kjartan Trana

Verdens største

Dette er dette intet mindre enn verdens største toppskarvkoloni. Den har over 3000 hekkende par.

Og her har det i flere år foregått et viktig samarbeid mellom fugleforskere og havforskere om toppskarven.

For med å studere toppskarvens liv, er det mulig å forutsi hvordan det ligger an med livet under vann.

– Vi kan faktisk se at andelen av ettårig sei i dietten til toppskarv og henger nøye sammen med tallet på tre og fireåringer som havforskninga registrer to–tre år senere, sier seniorforsker Svein-Håkon Lorentsen hos Norsk institutt for naturforskning.

Han har fulgt skarven her i de siste elleve åra.

Sklinna

Toppskarven kan kanskje gi svar på mange av spørsmålet om både fisk og fugl

Foto: Kjartan Trana/NRK

– En fasinerende fugl

– Dette er en art som er i kystøkosystemet hele året så den er en karakterart for det som er der, sier Lorentsen.

Og han liker toppskarven som veies, måles, vurderes og kartlegges.

– Hvert individ har sin personlighet. Fasinerende oppsyn og adferd, sier Lorentsen.

Det skjer mer på Sklinna som kan være viktig for framtida for fuglebestand og livet i havet.

Nå skal de forskningsresultatene publiseres internasjonalt.

Sklinna

Sklinna har mye å by på

Foto: Kjartan Trana / NRK

Kollaps i bestanden

Forskerne er stadig på leting etter svar om hva som skjer med sjøfuglene våre. De siste 30 årene har bestanden av flere arter nærmest kollapset. Fuglefjell står tomme og lydløse tilbake. Kanskje kan toppskarven og ikke minst oppgulpet etter denne arten være en nøkkel.

Skarvespy gir nye svar

Stadig færre sjøfugler å se