Det hele startet for drøye to måneder siden med seks egg i et reir utenfor Her og Nås redaksjon i Trondheim.
Etter at hele Norge har fulgt rugingen direkte, er tiden for å forlate redet kommet for skjærungene. Nå skal de to håpefulle lære å stå på egne ben.
Tøffe tider i møte
Veien hit har ikke vært uten dramatikk. I slutten av mai var det bare tre egg igjen, og ivrige fugletittere har sett skjæremor spise innholdet i ett av eggene. Men de tøffe tidene er på ingen måte over.
– Det er nå utfordringene starter for skjærene, sier organisasjonskonsulent i Norsk ornitologisk forening, Morten Ree.
Reiret har vært et trygt sted å være for skjæreungene, men når de nå skal ut i verden er det mange farer som venter.
– Det er katter, andre fugler og rovdyr som er ute etter skjæreungene. De har ikke lært å fly enda, så de er veldig utsatt, sier Ree.
Les også:
Blir jaget vekk
Frem til høsten vil ungene følge tett på skjærmor for å lære om livet som skjære. De har ikke lært å fly, så i starten hopper de rundt på bakken i området rundt reiret.
– Når skjæreungene er klare for verden blir de jaget vekk og må finne sitt eget territorium, sier Ree.
Han forklarer at skjærer har sitt eget territorium som er på rundt 150 meter. De får altså ikke lengre være sammen med foreldrene, men må finne et ledig territorium.
– De trenger sjelden å dra veldig langt, og ofte tar de over territoriet til skjærer som er døde, forklarer Ree.
Les også:
– Halvparten klarer seg ikke
Magne Husby har kan det som er verdt å vite om skjærer.
Foto: Bjørnar Leknes / HiNTKampen om både mat og territorium er knallhard for skjærene. Magne Husby er førsteamanuensis i naturfagseksjonen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han biolog og skjæreekspert og spår en dyster fremtid for skjæreungene.
– Det er bare halvparten av skjærene som klarer seg etter at de har forlatt redet, og den hyppigste dødsårsaken er utsulting, sier Husby.
En del blir også ihjelkjørt av biler, mens andre blir spist.
I etableringen av nytt territorium kan det oppstå konflikt. Hvis naboene ikke liker de som kommer, kan det ende stygt for nyinnflytterne.
– Det er det vi kaller for skjæreting. Som regel så går dette bra, men hvis ikke innflytteren er velkommen, ender dette i en ren henrettelse – de blir hakket i hjel.
Les også:
Skilsmisse på 30 prosent
Foreldrene til Plomma og Dino er ikke garantert et livslangt forhold. Svaner er kjent for å holde sammen med sin partner livet ut, men er dette langt mer uvanlig hos skjærer.
Skjæreeksperten forteller at hele 30 prosent av skjæreparene skiller seg, og da er tilfellene der den ene parten dør, ikke tatt med i beregningen.
– Grunnen for at de skiller seg er rett og slett fordi den ene parten ikke er fornøyd med produksjonen. Ofte er det kvaliteten de er misfornøyde med og da er det genene til en av de som er for dårlig.
I «vårt» reir var det til og begynne med seks egg, men kun to av disse klekket. Om dette betyr at foreldrene ikke kommer til å holde sammen, vil vi ikke spekulere i.
Les også: