Titusener av nordtrøndere og dyra deres skal under lupen

Prosjektet er unikt og stort. Titusener av nordtrøndere skal være med i den nye studien med navnet; "HUNT Én helse", og bli tatt prøver av sammen med dyra sine.

– Jeg vi tro at vi som driver med dyr i alle fall har et veldig aktivt immunforsvar, sier bonde Steinar Klev på Inderøy.

Han har levd tett på dyra hele livet. Nå har han 50 kyr i hus, og han lurer selv på hvordan nærkontakt mellom dyr og mennesker virker inn på bakterieflora og andre ting.

– Veldig avgjørende

– Det synes jeg er veldig bra. Når vi tenker på hvordan vi reiser rundt i verden nå, så tror jeg det er veldig avgjørende for folkehelsa og dyrehelsa at vi har mer forståelse for hva livsførselen vår kan føre til, sier Klev.

Han er sikker på at det er vandringer av smittestoffer mellom folk og dyr.

– Og jeg tror nok at vi som til daglig utsetter oss for påvirkning, vil ha et sterkere immunforsvar enn dem som er i et miljø der de ikke blir utsatt for presset, sier Klev

Lite kunnskap

Fram til nå vet vi lite om slike sammenhenger.

I dag signerte Veterinærinstituttet, Norges Miljø og Biovitenskaplige universitet og NTNU en samarbeidsavtale som skal gi et helt nytt innblikk i dette.

– Vi tror dette kan være viktig knyttet til antibiotikaresistens, et av de store helsespørsmåla framover, sier Kirsten Værdal, landbruksdirektør i Nord-Trøndelag.

Hun regner med at dette kan gi nyttig kunnskap om allergier og om sykdommer som går mellom folk og dyr.

– Egentlig er det bare fantasien som setter grenser her, sier hun.

HUNT er en skattkiste av informasjon om folkehelse. Hittil er det lagra helsedata fra 120.000 nordtrøndere.

I neste runde skal det også tas avføringsprøver fra dyrene til de rundt 30.000 som er med i denne runden.

– Internasjonal interesse

Størrelsen på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og mengden data den inneholder, gjør HUNT enestående ikke bare i Norge men også internasjonalt.

– Vi kjenner ikke tiltilsvarende prosjekt, definitivt ikke i Norge, men sannsynligvis heller ikke internasjonalt, sier Kristian Hveem, professor og leder HUNT, biobank.

– Dette med å se på bakteriefloraen som mennesker og dyr går rundt med, er et forskningsfelt i rask utvikling. Vi tror det er mulig å si noe om sammenhengen mellom dyr og menneskers helse, også når det gjelder biologisk mangfold og bakterieforekomster, sier Hveem.

Med andre ord, det kan være at mennesker og dyr påvirker helsa til hverandre mer enn vi tror.