- Jeg følte at han hadde veldig dårlig tid, han ville fortelle historien, sier filmfotograf Bjørn Jegerstedt som har laget filmen "Tilgi, men aldri glemme".
Kunne ikke bli syk
- Når jeg sitter og ser på bildene jeg har redigert nå, merker jeg at han var mer sliten enn det han ville gi inntrykk av.
Kanskje var det nettopp det som berga ham, at han aldri ville bli syk.
- Han kunne ikke bli syk for da bar det rett i gasskammeret. Det er som han sier i filmen at de i I.G. Farbenindustrie som de var slavearbeidere for i Auschwitz, de betalte jo ikke for folk som ble syke, så de bar det rett i gasskammeret for.
Bevarte verdigheten
Bakgrunnen for å lage denne dokumentarfilmen er at Julius Paltiel var et viktig tidsvitne og en av de få norske jødene som overlevde Holocaust, sier Mette Reene Green som laga filmen sammen med Jegerstedt.
- Det spesielle er at han har klart å bevare menneskeligheten. Og æren og verdigheten gjennom en så forferdelig historie som han har opplevd, og hva vi kan lære av det.
Mennesker som forsøksobjekt
Intervjuet med Paltiel ble tatt opp like før han døde i mars. I filmen forteller Paltiel usminket om arrestasjon og livet i konsentrassjonsleierene.
- Hadde vi da visse problemer med kontakten med Mengele så han fikk ikke oppdaget hvor syk jeg egentlig var. For da hadde jeg sikkert blitt sendt i gasskammeret med det samme, forteller Paltiel i filmen.
- Da ble du rett og slett bruk som et objekt hvor han skulle prøve ut en idé som han hadde, og det var jo levende mennesker han brukte til sine prøveobjekt.
Forsøkene gikk ut på at Paltiel fikk 96% sprit, sprøyta inn i forskjellige ledd med 21 sprøyter.
- Idéen med dette her, fikk jeg høre etterpå, var at han skulle sette sprøyter inn som skulle gjøre mer vondt enn de smertene jeg hadde, for å se om at hvis du fikk mer smerter om det tok bort de smertene du allerede hadde. Det gjorde det selvfølgelig ikke.
Blottstillte seg
Filmen er ment for ungdommer og helt til sin død brente Julius Paltiel for å undervise skoleungdommer om Holocaust. Han tok også grupper av ungdommer med seg til Auschwitz. Alt dette for at noe lignende ikke skal kunne skje igjen.
- Det er klart Julius var ikke redd for å blottstille seg på noen som helst slagt måte, sier Green.
Han brukte for eksempel å brette opp armen sin og vise frem fangenummeret som var tatovert på armen, og lot barna og ungdommene ta på armen hans.
- Han gav alt av seg selv og han holdt ingenting tilbake men han beholdt verdigheten som jeg sa. Men han overdrev ikke han bare fortalte hvordan det var.
- Så det var veldig sterkt å sitte ansikt til ansikt med ham, så han var jo elsket av de barna.
Moralsk film?
- Nå skal ikke jeg være moralist og jeg tror ikke Julius var det heller, men vi har jo kalt filmen "Tilgi, men aldri glemme" og dette var jo Julius sine ord. Du skal tilgi men du skal ikke glemme hva som har skjedd, du skal lære avdet, sier Green.
