Utdaterte tilfluktsrom: Mener politikerne ikke har brydd seg nok

– Dagens situasjon viser at norske regjeringer over mange år ikke har hatt nok fokus på beredskap og sikkerhet for den norske befolkningen, sier fungerende partileder i MDG, Arild Hermstad.

NRK har avdekket sviktende tilsyn av landets 20.000 tilfluktsrom. Sivilforsvaret har ikke full kontroll på verken antall tilfluktsrom eller tilstanden på disse.

Myndighetenes hemmelige register over samtlige rom inneholder mange feil og mangler, ifølge NRKs egne undersøkelser.

Peker på dårlig vedlikehold

– Jeg håper at både krigen i Ukraina og pandemien gir oss et nytt syn på beredskap. Hvor ledig kapasitet ikke lenger er noe negativt, verken når det gjelder materiell eller bemanning, sier partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes.

Mandag ble det bestemt at Forsvaret skjerper beredskapen.

Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår, forklarte statsministeren.

– SV har tidligere vært kritiske til at de eksisterende tilfluktsrommene lider av mangelfullt vedlikehold, og at kompetansen om tilfluktsrom er betydelig redusert, sier beredskapspolitisk talsperson for SV, Andreas Sjalg Unneland.

Seks år siden nedslående rapport

Siden andre verdenskrig har bygging av tilfluktsrom vært et viktig tiltak for å verne sivilbefolkningen under en krig. I 1998 fjernet myndigheten kravet om at offentlige bygg måtte ha tilfluktsrom. Dermed har antallet tilfluktsrom stått på stedet hvil.

Rommene ble bygget for å beskytte oss mot flyangrep, bomber, kjemiske og biologiske våpen, samt redusere skadene av radioaktiv stråling. Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel.

Spørsmålet er om dette kun er på papiret.

• I 2016 konkluderte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med at ordningen med tilfluktsrom er utdatert.
• I 2020 innrømmet Solberg-regjeringen at de sivile beskyttelsestiltakene samlet sett er «mangelfulle og utdaterte, og tiltakene vil ikke kunne beskytte befolkningen på en tilfredsstillende måte.»
• I 2021 vedtok Stortinget at vi må finne ut hvordan tilfluktsrommene skal benyttes og holdes i stand fremover i tilfelle kriser. Regjeringen ga dette oppdraget til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Men denne utredningen er først ventet å være ferdig i 2023.

– En tid for handling

Når det gjelder DSBs utredning, er Venstre en forkjemper for kunnskapsinnhenting. Det påpeker stortingsrepresentant og medlem i justiskomiteen, Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).

– Men vi må likevel innse at det er en tid for lange utredninger og forprosjekter, og det er en tid for handling, sier hun og fortsetter:

– Denne høsten er en tid for handling. Nå ser vi at beredskapsnivået heves generelt, og med situasjonen i Europa i bakhodet, er det gode argumenter for å skru opp tempoet.

Innrømmer stort etterslep

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) vedgår at det er et stort etterslep på klargjøring og istandsetting av tilfluktsrommene. Regjeringen ønsker å styrke Sivilforsvaret i neste års budsjett.

– Når det gjelder tilfluktsrom, så har det vært flere tiår hvor disse ikke har vært i fokus.

– Er tilstanden til norske tilfluktsrom god nok?

– Regjeringen mener det er viktig at vi går igjennom tilfluktsrommene og gjør en vurdering av hvilken rolle de skal spille i samfunnet vårt i fremtiden. Den gjennomgangen er altså igangsatt, og DSB holder på med det nå.

– Hvordan kan det norske folk være trygge på at vi får den beskyttelsen vi har krav på, ifølge folkeretten, ved eventuell krig og andre store kriser?

– Nå har regjeringen styrket beredskapen veldig mye det siste halvåret etter at krigen i Ukraina brøt ut. Vi har styrket politiet og PST. Men også Sivilforsvaret, sånn at de kan ha mer oppdatert utstyr og øve mer. Blant annet på dette med klargjøring av tilfluktsrom.

– En kostnad Stortinget må ta stilling til

– Betyr dette at vi nå er bakpå, hva gjelder beredskap?

– Jeg kan ikke svare på hvilke prioriteringer forrige regjering valgte å gjøre. Jeg mener det er viktig at vi nå ser på tilfluktsrommene, og vurderer hva slags rolle disse skal ha fremover.

– Hva har regjeringen tenkt å gjøre for å styrke ordningen med tilfluktsrom og sivil beredskap?

– For Senterpartiet og Arbeiderpartiet har det vært helt grunnleggende å styrke Sivilforsvaret. Hvis man skal bruke penger på oppussing av tilfluktsrom, eller å etablere flere, så vil det være en betydelig kostnad som til slutt Stortinget må ta stilling til.

Det vil ifølge DSB være snakk om milliardbeløp hvis man skal ruste opp dagens system med tilfluktsrom.

Fra fredstid til krigstid

Sivilforsvaret har de siste 20 årene vært innrettet, øvd og utrustet for å gjøre jobben i fredstid. For eksempel under flommer og branner.

Dette endres nå, forklarer sjef i Sivilforsvaret, Øistein Knudsen jr.

– Nå dreier vi fokuset i noe større grad til det som er kjerneoppdraget vårt: Beskyttelse av sivilbefolkningen i krig. Så håper jeg at vi aldri skal bli nødt til å gjøre akkurat det. Men min jobb som sjef er å sørge for at vi er så godt forberedt som mulig.

Sjekk dekningsgraden i din kommune

Frem til nå har vi som innbyggere ikke fått vite hvor alle de rundt 19.000 private tilfluktsrommene i Norge ligger. Vi har heller ikke fått vite kapasiteten til disse.

Men nå kan NRK for første gang presentere en samlet oversikt over hvordan dekningsgraden er i samtlige av landets kommuner.

I denne oversikten er det både offentlige og private tilfluktsrom.