Tilbake til kriseområde

Det begynte med Tyin Barnehjem . Line tok et års permisjon fra jobben i Trondheim, og siden august i fjor har hun bodd hos Karen-folket i den lille flyktninglandsbyen Noh Bo. Landbyen ligger på grensa til Burma, og den militære situasjonen i området har lenge vært spent. To dager etter hun var tilbake i Trondheim for sommeren, kom telefonen: Full krig hadde brutt ut i grenseområdet mellom Burma og Thailand.

Humanitær katastrofe

– Jeg kunne høre skudd og eksplosjoner i bakgrunnen når jeg fikk telefonen. Karen-folket bor på begge sider av grensa. Juntaen satte inn en storoffensiv mot karenerne på burmesisk side 3. juni i sommer. Krigen rammer først og fremst de sivile. Juntaen raider landsbyer, skyter sivile, brenner ned husene og minelegger området, sier Ramstad.

I tillegg til juntaens herjinger er det regntid. Flere har flyktet gjennom jungelen i flere dager for å komme seg i trygghet på thailandsk side av grensa. Her bor de tett oppå hverandre i provisoriske flyktningleir.

Flyktningstrøm

4000 nye flyktninger har kommet til Noh Bo i kjølvannet av juntaens offensiv. Kapasiteten på barnehjemmene i området, også Tyin barnehjem, er fullstendig sprengt.

– I dag er det 250 ekstra barn på et av barnehjemmene jeg har jobbet med. Vanligvis bor 50 barn på dette barnehjemmet, og da strekker pengene akkurat til for å skaffe det barna trenger av mat og klær. Situasjonen er vanskelig, sier Ramstad.

Tilbake i september

Første september vender Line tilbake til grenseområdet. Hun vet ikke hva som venter henne der, eller hvem av de hun har blitt kjent med som har blitt rammet av krigen.

– Jeg vet at de jeg snakker med i Noh Bo skjermer meg. Ingen av de aller nærmeste har blitt rammet, men i løpet av tiden her har vi brukt 40 arbeidere. Mange av disse kjemper nå i karenernes opprørsstyrker, mot en tallmessig overlegen og bedre utstyrt fiende, sier Line ettertenksomt.

Til tross for den spente situasjonen i område, er Line ikke i tvil om at hun ønsker å fortsette sitt arbeid i Noh Bo.

– Så lenge jeg synes det er givende, og de jeg jobber med synes det er fint å ha meg der, kommer jeg til å fortsette. Jeg ser for meg fire eller fem år til, i første omgang, avslutter Line.