Hopp til innhold

Tidligere B-gjengen-leder: – Var avhengig av medhjelpere

Dokumentaren «Den sorte svane» har satt fyr på debatten rundt hvitvasking i de kriminelle miljøene i Danmark. Nå forteller en tidligere leder av B-gjengen at dette også er vanlig i Norge.

DSC00933 1

TIDLIGERE GJENGLEDER: Ghulam Abbas er tidligere leder for B-gjengen.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Jo lenger opp du kommer i hierarkiet, jo mer avhengig er du av medhjelpere.

Det forteller den tidligere gjenglederen Ghulam Abbas.

Han hadde «gode hjelpere» da han importerte og solgte narkotika for B-gjengen på 2000-tallet.

Ikke noe nytt

NRK Brennpunkt publiserte tidligere denne uka «Den sorte svane» i samarbeid med danske TV 2.

Den viser gjennom skjulte opptak hvordan kriminelle nettverk i København samarbeider med advokater, regnskapsførere, forretningsfolk og entreprenører.

Der kommer det tydelig frem hvordan de er med på å legge til rette for lyssky virksomhet, svindel, hvitvasking, skattesnusk og miljøkriminalitet.

Det kan kanskje være overraskende for folk flest, men for Abbas er ikke dette noe nytt.

Jeg tenker at det skjer i alle kriminelle miljø.

Gikk undercover for å avdekke hvitvask og vold – sier det samme skjer i Norge

– Har man behov for juridisk hjelp går man til en advokat som er villig til å gå litt utenfor de normale rammene, sier han.

Har du tenkt å drive med investering ser du hvem som kan være den rette til å vaske pengene og kanskje også investere de for deg.

Les også Rana trøndersk artist – pengane enda opp i Noreg, Sverige og Tyrkia

Logo med Team Fox og ein rev som held eit maskingevær.

Hvem kan bli medhjelper?

Hvem som ble medhjelpere for Abbas og B-gjengen varierte.

Ofte gikk det gjennom andre.

– Det er alltid noen som kjenner noen.

Om ikke det var tilfelle oppsøkte de steder hvor man kunne finne dem.

– Man ser jo for eksempel etter de som er sårbare.

Abbas forteller at det kunne starte med noe så enkelt som å få påspandert noen runder på byen, etterfulgt av noen linjer med kokain.

– Da havner man i gjeld og de kriminelle får overtaket, sier han.

Ghulam Abbas

– Det er som jeg pleier å si, at det er en veldig lett vei inn og en kjempevanskelig vei ut.

Ghulam Abbas

Likevel mener Abbas at man ikke må glemme at det også kan være gjensidig.

Ifølge den tidligere gjenglederen hender det at det er forretningsfolk som tar kontakt med det kriminelle miljøet.

Det er profitt for de som bistår de kriminelle også, hvis ikke ville de ikke gjort det.

Les også Bekymret for norske forhold etter ny Brennpunkt-dokumentar

Erling Grimstad

Kontakter høyt oppe

Abbas gikk etter hvert også inn i eiendomsmarkedet med kjøp og salg av eiendommer i Brasil.

Der fikk han kontakter høyt oppe i systemet.

Når du har penger, har du også makt.

Du ønsker jo å bli sett og når du da begynner å vifte med pengene så er det alltid noen som ønsker å imøtekomme det du søker og det de ønsker.

Det kunne ifølge Abbas være en eiendomsinvestor som ville drive et prosjekt, men som ikke hadde midlene til det og plutselig så en mulighet.

Så skal man jo heller ikke se bort ifra at de ikke visste noe om bakgrunnen min.

Les også Politiet redd banksvindler skal unndra seg straff og vil forlenge varetektsfengsling

Sparebank 1 SMN Trondheim

Gjennom tiden i Brasil fikk han kontakt med store investorer, guvernøren og han kom også i kontakt med den tidligere fotballstjerna Pelé.

Så uten at han visste om det var Pe en del av din kriminelle virksomhet?

Ja, det kan man si.

– Men jeg må jo skjerme han fordi han ikke visste om min bakgrunn eller hva jeg drev med.

Lav risiko for å bli tatt

Sjef i Økokrim, Pål Lønseth forteller at risikoen for å bli tatt er for lav i Norge.

– Vi har som regel fokus på selve handlingen som genererer profitten og i mindre grad på selve profitten og hvor den tar veien.

Mangelen på ressurser gjør det også vanskelig.

Ressurser og kunnskap er alltid en mangelvare. Jeg bruker å si at Økokrim kunne vært tre ganger så stort og vi ville fortsatt hatt mye å gjøre.

Likevel er han klar på at de har et ansvar for å bruke de ressursene på best mulig måte.

– Det opplever jeg at vi gjør, selv om vi sikkert har et forbedringspotensial.

Pål Lønseth står foran en blå vegg med "økokrim" i hvitt. Han er en mann i 50-årene, med rødblondt hår, mørk dressjakke og lys blå skjorte. Han ser inn i kameraet med nøytral mine.

Risikoen for å bli tatt i Norge er for lav, ifølge Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Foto: Jon P. Petrusson / NRK

Viktig å snakke om

Til slutt ble også Abbas tatt og han satt inne for hvitvasking og mafiavirksomhet. I dag jobber han som miljøarbeider, foredragsholder og forfatter.

Det er viktig å snakke om det, fordi samfunnet må hjelpe til så vi unngår slike problemer.

Abbas er skeptisk til politiet og deres måte å jobbe med denne type kriminalitet på. Han tror ikke at de har nok kunnskap på området.

– De må kanskje få noe erfaringsbasert kunnskap fra noen andre, om det er mangelvare.

Andres erfaringer bør bli brukt, ikke bare hørt og sett ned på.

Les også Forsvararar vil ha halvert straff for tiltalte i utpressingssak

De seks forsvarerne i Foxtrot-saken. Noen av dem står, andre sitter, men de er alle ved forsvarsbenken. På første rad, fra venstre Live Sjuve Johansen (stående) og Ole Magnus Strømmen (sittende). På andre rad, fra venstre Sugin Varatharajan (sittende) og Ole Richard Holm-Olsen (sittende). Bakerst på tredje rad, fra venstre Siv Aida Rui (stående) og Morten Andreassen (sittende).

Han mener også at politiet bør bli flinkere til å løse saker uten bruk av informanter, fordi mange av informantene senere blir tatt i andre saker.

Også økokrimsjef Lønseth mener det er viktig at samfunnet bidrar for å få kontroll på denne typen kriminalitet.

– Først og fremst er det politiet, men også skatteetat, finanstilsyn, Nav, banker, advokater og revisorer – til og med den enkelte person.

Hør intervjuet med Abbas i Ukeslutt: