Tidligere ansatt i Hurtigruten ble bedt om å lyve om omgangssyke

Kristian får støtte fra mange etter å ha åpnet seg om tiden i Hurtigruten. NRK har snakket med flere av dem. Hurtigruten mener NRK forsøker å skape et ensidig negativt bilde.

Hurtigruten langs kysten

TIDLIGERE ANSATT FORTELLER: En kvinne jobbet på MS «Kong Harald» da hun fikk beskjed om å komme på jobb og holde stilt om at hun hadde diaré og oppkast.

Foto: Atle Markeng / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Tidligere har flere uttalt seg til NRK om en fryktkultur i Hurtigruten.

Men ingen har stått frem med navn og ansikt, inntil Kristian Sæterhaug gikk ut med sin historie fra Hurtigruten forrige uke. Først på Facebook, så i media.

Han fortalte om fryktkultur og mobbing fra ledere. Og om hvordan han mener kommersielle interesser går foran sikkerheten til ansatte og passasjerer.

Ifølge ham var det håndteringen av koronautbruddet på ekspedisjonscruiset MS «Roald Amundsen» som endte med at han sa opp jobben.

Etter at han fortalte, har responsen vært stor.

– Jeg er ikke overrasket over at mange kjenner på det samme og vet hva jeg snakker om. Men støtten fra nåværende og tidligere ansatte i Hurtigruten har vært overveldende.

Tone gjør som Kristian

Det å være åpen sitter fremdeles langt inne for mange. NRK har den siste uken snakket med flere som har lyst til å uttale seg, men ikke tør. Selv om de har sluttet i rederiet.

NRK har bedt Hurtigruten imøtegå kritikken mot dem i denne artikkelen. Selskapet skriver blant annet at virkeligheten er en annen enn «det ensidig negative bildet NRK forsøker å skape». Les hele selskapets svar lenger ned i artikkelen.

Tone Schwenke Rief er den eneste av de NRK har snakket med som vil stå frem, slik Kristian Sæterhaug har gjort.

– Jeg har en trygg, fast jobb nå. Derfor kan jeg stå frem, sier Rief.

Hun begynte som forpleiningsassistent i Hurtigruten i 2016. Med sin lange fartstid i blant annet flybransjen, gledet Rief seg til å jobbe på sjøen.

Hun holdt ut tre turer før hun gikk fra Hurtigruten. Egen helse måtte komme først.

Det kommersielle før sikkerheten

– Jeg fikk tidlig kjenne på at kommersielle interesser gikk foran sikkerheten til oss ansatte og passasjerer. Derfor var jeg ikke sjokkert da jeg hørte hvordan de håndterte koronautbruddet, sier Rief.

På sin andre tur, med kystskipet MS «Spitsbergen», følte hun seg til slutt så utrygg at hun ikke klarte annet enn å gå av i Bodø. Skipet skal ha fortsatt nordover selv om deler av varslingsanlegget og det elektriske anlegget ikke fungerte.

Tone Schwenke Rief

BER DE PÅ TOPPEN TA ANSVAR: Tone Schwenke Rief synes toppledelsen må holdes ansvarlig for ukulturen i Hurtigruten.

Foto: INGVILD BALTZERSEN SUND / NRK

– Jeg hadde solid trening og sikkerhetskursing bak meg, og sa tydelig fra om at det var utrygt å dure på videre. Jeg ble ikke hørt.

Også Rief forteller om en fryktkultur. Om at det vanket straff hvis du ytret meningen din overfor en overordnet. En straff kunne være å få en lite lukrativ arbeidsoppgave, eller en oppgave utenfor eget kompetansefelt.

En annen tidligere ansatt, en kvinne i 50-årene, vurderte å stå frem åpent. Men hun trakk seg, i redsel for å slite med å få jobb senere.

Kvinnen jobber ikke lenger i Hurtigruten, men har midlertidig kontrakt et annet sted.

– Hadde jeg hatt fast jobb, skulle jeg stått frem. For jeg mener mer av det som har foregått i Hurtigruten må bli kjent for folk, sier kvinnen, som derfor er anonym.

Trekker paralleller til håndteringen av annet virus

Kvinnen i 50-årene jobbet med blant annet rydding og vasking av lugarer.

Hun sluttet i Hurtigruten før koronautbruddet i fjor, men tror på hvert ord fra Sæterhaug om rederiets håndtering av pandemien.

Hun trekker nemlig klare paralleller til flere utbrudd av det svært smittsomme noroviruset omgangssyke.

– Det som skal ha skjedd under koronautbruddet, ligner veldig på hvordan ledelsen håndterte noroviruset, sier hun.

Kvinnen følte hun flere ganger ble «lurt» til å rengjøre lugarer med smitte, uten at hun fikk bruke smittevernutstyr.

– Alt skulle være så hemmelig. Det tok seg ikke ut å gå med smittevernutstyr i korridorene.

Men det som verre var, sier hun, var beskjeden hun fikk da hun selv ble syk.

Fikk beskjed om å lyve

– Jeg fikk beskjed om å si at det var influensa, som ikke er like smittsomt. Jeg fikk ikke lov til å bli ferdig med karanteneperioden min.

NRK har fått en av de skriftlige beskjedene om dette, fra da hun jobbet på kystskipet MS «Kong Harald».

En hotell- og restaurantsjef skrev i ei melding: «Kom på jobb og si det kun er feber hvis noen spør».

Sms-utveksling mellom Hurtigrute-ansatt og mellomleder.

KOMMENTERER IKKE: Hurtigruten har valgt ikke å kommentere denne meldingen, som ble sendt fra en mellomleder til den anonyme kvinnen NRK har snakket med.

Foto: Skjermdump

– Alt handler om penger og å være i drift, mener kvinnen.

Hun sier hun spydde og hadde diaré på kvelden, men måtte jobbe morgenen etter. Ifølge henne skulle hun egentlig vært i 48 timers karantene.

I likhet med Sæterhaug, forteller hun om besetningens frykt for å ytre meningen sin eller være kritisk til dem som var lenger opp på rangstigen. Folk på midlertidige kontrakter i Hurtigruten var spesielt sårbare, forteller hun:

– Hvis du ikke gjorde som dem over deg sa, hadde du ikke lenger jobb.

– Jeg jobbet der kun i nøden, kun fordi det var et vanskelig jobbmarked, sier den anonyme kvinnen.

Tone Schwenke Rief så seg nødt til å varsle om opplevelsene sine.

Mener toppledelsen er ansvarlige

NRK har sett e-postkorrespondansen hvor en ansatt i crew-senteret prøver å få til et møte mellom Rief og to mellomledere. Møtet skal aldri ha blitt noe av.

Den siste turen hennes, med kystskipet MS «Vesterålen», ga henne en god opplevelse. Arbeidskulturen var bedre der, sier hun. Hun tror det kan vitne om variasjoner fra skip til skip, og at enkelte mellomledere skaper en god arbeidskultur.

Rief mener toppledelsen i Hurtigruten er ansvarlige for å bedre kulturen.

– Ingen klarer å endre kulturen uten fullstendig gjennomslag fra øverste hold, sier Rief.

Forstår at folk vegrer seg

Tilbake til Sæterhaug i Trondheim. De eneste tilbakemeldingene med et litt negativt sus, går på at det kanskje ikke var smart av ham å stå frem.

«Men er det så smart å gå ut i pressen på denne måten? Tror kanskje dine framtidige arbeidsgivere merker seg dette», skriver en mann på Facebook.

– Hvis en fremtidig arbeidsgiver synes det er galt å si fra om det jeg har sagt fra om, vil jeg ikke jobbe for dem, sier Sæterhaug.

Kristian Sæterhaug sa opp jobben sin i Hurtigruten etter 15 år.

RESPONS: Kristian Sæterhaug sier at rundt 50 personer har hatt direkte kontakt med ham for å vise sin støtte etter at han sto frem med opplevelsene sine fra tiden han var mellomleder i Hurtigruten.

Foto: Morten Andersen / NRK

– Jeg vil jobbe i en sunn organisasjon med godt ytringsklima. Jeg tror ikke det er lønnsomt å ha det ytringsklimaet Hurtigruten har, fortsetter han.

Han har allerede planer for egen karriere, og skal fremover jobbe med blant annet lederutvikling.

Det at folk NRK har snakket med ikke tør å stå frem med navn og ansikt, har sin helt naturlige forklaring, ifølge ham:

– Mange har sett med egne øyne hvordan det blir reagert hvis folk sier meningen sin høyt.

– Har du hørt noe fra Hurtigruten etter at du sto frem?

– Nei.

Én i ledelsen sluttet etter koronafiaskoen

Den eneste som har trådt ut av ledelsen i Hurtigruten etter koronautbruddet sommeren 2020, er Bent Martini.

Han gikk av som konserndirektør for maritime operasjoner mens selskapet ble gransket.

Martini ønsker ikke å uttale seg til NRK. Via advokaten sin, Tore Lerheim, avviser Martini å ha vært delaktig i en fryktkultur.

– Min klient kjenner seg ikke delaktig i noen fryktkultur. Han har sluttet i Hurtigruten og ønsker derfor ikke å kommentere forhold til tidligere arbeidsgiver, skriver advokaten i en SMS til NRK.

Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen erkjenner at det har vært utfordringer i Hurtigruten. Samtidig påpeker han at totalbildet er mer nyansert enn det som har kommet frem i media.

I en e-post til NRK skriver han at kulturen er blitt bedre den siste tiden.

– Den største endringen er at dialogen med ledelsen blir bedre og bedre, og er langt bedre enn for bare kort tid siden. Vi har møter flere ganger i uka. Vi jobber sammen for å løse utfordringer som dukker opp. Vi er enige om hvor vi vil, og vi er enige om å løse dette sammen.

Mener NRK forsøker å skape et ensidig negativt bilde

NRK har gitt Hurtigruten mulighet til å kommentere eller svare på alle de kritiske punktene og påstandene som kommer frem i denne artikkelen. Blant annet om ytringsklimaet for ansatte og selskapets håndtering av noroviruset. Selskapet svarer ikke konkret på spørsmålene.

Men pressevakt Tarjei Kramviken skriver i en e-post til NRK at de tar alle tilbakemeldinger og bekymringsmeldinger fra ansatte på alvor.

– Samtidig viser ansattundersøkelser, varslingssaker, tilbakemeldinger fra kolleger og dialogen med tillitsvalgte en positiv utvikling og en annen virkelighet enn det ensidig negative bildet NRK forsøker å skape.

Han skriver at Hurtigruten skal være et godt sted å jobbe, der ansatte blir hørt og det er greit å si fra.

– Vi oppfordrer derfor alltid våre ansatte til å bruke de kanalene de har. Først og fremst tjenestevei eller gjennom fagforeningene. Men også varslingskanalene dersom det er nødvendig. De finnes for en grunn, og ansatte har både mulighet og plikt til å si fra.

Ifølge ham har Hurtigruten styrket varslingsrutinene de siste årene, slik at det er enda enklere å varsle anonymt. I tillegg er det ukentlige møter mellom ledelsen og tillitsvalgte hver uke, ifølge Kramviken.

– Vi har fått klare tilbakemeldinger fra de ansattes representanter om at ting er blitt bedre. Så bruker vi det som utgangspunkt for å bli enda bedre i tiden fremover.

Tone Schwenke Rief er gift med en ansatt i NRK. Han har ikke hatt noe med denne saken å gjøre.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 23.10.2021
3 468
Smittede siste 7 dager
121
Innlagte
894
Døde
4 197 822
Vaksinerte