De har jaktet på denne skatten lenge. Ifølge Sverres saga dumpet baglerne en birkebeiner i brønnen på Sverresborg i Trondheim for å forgifte drikkevannet på borgen som Kong Sverres bygde i Trondheim. Det skjedde i 1197.
Arkeologene har lett etter skjelettet lenge og de var nær på å gi opp, men 17. oktober fant de et hoftebein i den gamle brønnen på borgplatået på Sverresborg museum. Og det var mer.
Se Midnyttsak da skjelettrestene ble funnet:
– Helt enestående
– Det er unikt. Det finnes ikke noe slikt tilfelle fra før, der vi har restene etter et menneske som kan bekrefte en historisk fortelling på denne måten. Et menneske fra samme tid, sier arkeolog Anna Petersen ved Norsk institutt for kulturminneforskning.
Hun er i fyr og flamme, selv om hun tar de nødvendige akademiske forbehold.
– Vi har jo lett etter dette uavhengig av sagafortellinga og det kan være målefeil med en slik C-14 datering. Den har en feilmargin på pluss minus 30 år, sier hun.
Sikker er hun altså ikke, men det vi vet at sagaen om Kong Sverre forteller at en birkebeiner ble dumpet i denne brønnen.
Uansett: Prøvene viser følgende:
- Det er en mann i 30 – 40-årsalderen.
- Han sluttet å puste for 800 år siden.
- Funnet ble gjort nede i brønnen.
Sagaen forteller:
«Baglarane tok alt godset som var i borga, og etterpå brende dei kvart eit hus som var der. Dei tok ein død mann dei fann der, og velte han ned i brunnen, og så førte dei stein i, til det var fullt. Dei sette bymennene til å bryte ned alle murane før dei skildest, og dei brende alle langskipa til kongen før dei fôr bort. Så tok dei i veg til Opplandet att, tykte og dei hadde vunni flust med gods.»
Flere undersøkelser
– Vi skal gjøre flere undersøkelser. Vi har ikke tatt opp hele skjelettet. Det finnes mer under en stor stein nede i brønnen.
Trolig vil arkeologene forsøke å få opp den våren 2015. Det avgjør Riksantikvaren.
– Det er Riksantikvaren selv som ønsket dette arbeidet vi nå har gjort, utført, sier Petersen.
Gode grunner
De hadde gode grunner for å grave akkurat der. Området har vært undersøkt flere ganger flere ganger på 1700- og 1800-tallet, men det mest omfattende utgravingsarbeidet var det arkitekt Gerhard Fischer og daværende sjef for Folkemuseet på Sverresborg, Sigurd Tiller, som gjorde i årene 1936–1939.